Nå tror jeg, nå tror jeg,
Alle ting er mulig, nå tror jeg;
Nå tror jeg, nå tror jeg
Alle ting er mulig, nå tror jeg.

2 La oss bare bli stående et øyeblikk nå for Herrens Ord. La oss vende oss til Amos, profeten Amos, det tredje kapittel, og begynne med det første verset.

Hør dette Ord som Herren har talt mot eder, Israels
barn, mot hele den ætt Jeg har ført op fra Egyptens land:
Eder alene har Jeg villet kjennes ved blandt alle jordens
ætter; derfor vil Jeg hjemsøke eder for alle eders
misgjerninger.

3 Jeg vil takke Søster Juanita og Anna Jeanne og Søster Moore for dette elskelige sangkoret. Det brakte meg tilbake, som jeg satt over der og lyttet til det. Jeg tenkte, når de var med oss og sang under kampanjen, Broder Jack og jeg snakket (om når) de pikene var bitte små piker på seksten, noe likt det, piker. Jeg tror at Søster Anna Jeanne har fem barn, og Søster Juanita har...har...er mor til to barn. Og vi er virkelig nærmere til den solnedgangen kvinner, enn vi var da, omkring seksten års forskjell. (Det) vil ikke være lenge før vi krysser over, den herlige tid.

4 Nå i Amos det tredje kapittel, la oss lese.

Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?
Brøler vel løven i skogen uten at den har funnet noget
rov? Lar vel ungløven sin røst høre fra sin hule uten at
den har fanget noget?
Faller vel fuglen i en snare på marken uten at det er
satt nogen snare for den? Spretter vel snaren op fra
marken uten at den fanger noget?
Eller støtes det vei i basun i en by uten at folk
forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at
Herren har gjort det?
For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at
Han har åpenbaret Sitt lønnlige råd for Sine tjenere profetene.
Når løven brøler, hvem skulde ikke da reddes? Når
Herren, Israels Gud, taler, hvem skulde ikke da profetere?

La oss bøye våre hoder.

5 Herre Jesus, må dette, Ditt Ord, Herre… må vi ha fellesskap i kveld rundt denne del. Vi ber Herre, at Du vil gi oss en sammenheng for en tekst, at det vi skal ta fra her, må det bringe ære til Deg. Velsign oss som vi venter Herre, i kveld, på Ditt Ord. Helbred de syke og plagede. Frels de fortapte. Gi styrke til de svake Herre, (disse) som blir svake både fysisk og åndelig. Og gi oss en stor utgytelse av Ditt Nærvær, for vi spør om det i Jesu Navn. Amen.

6 Jeg ønsker å ta en tekst fra dette i kveld: Åndelig Hukommelsestap.

7 Ikke glem i morgen. Det er bønn for syke i morgen. Vi forventer at Herren skal gjøre betydelige store ting i morgen ettermiddag klokken to, hvor vi... når vi begynner våre møter. Gutten (Billy Paul) vil være her for å gi ut bønnekort. Alle vil bli bedt for, som ønsker å bli bedt for. Vi forventer en stor tid i morgen, i Herren.

8 Nå til dere folk som er her, besøkende utenbys fra. Husk at der er fine frievangeliske menigheter over hele byen. Dere er velkommen til dem alle.

9 Jeg snakket nettopp med en av mine assosierte pastorer utenfor, (som) akkurat kom inn, Broder Jackson, (fra) en forhenværende Metodistmenighet i en by eller to nedenfor oss.

10 Hvor mange er det her som er tilsluttet med Tabernaklet, la oss se deres hender. Overalt. Å du, jeg er sannelig glad for å ha dere her nede. Disse er de nærmeste møter som jeg har vært på i Indiana for ganske lang tid. Jeg tenker på å komme tilbake ganske snart, og sette opp et telt og ha (tale om) disse syv siste Basuner, om Herren vil.

11 Så husk i morgen. Ikke glem det, i morgen klokken to. Og nå, vårt neste møte vil begynne neste uke i Tampa, Florida.

12 Nå vil jeg tale om: Åndelig Hukommelsestap.

13 Denne lille fyren som vi taler om, Amos, for en liten stund, for å få vår bakgrunn før vi kommer til teksten. Dette var på tiden da det var stor fremgang i Samaria. Israel hadde hatt fremgang. De hadde virkelig gått etter verden og fått fremgang.

14 Fremgang er ikke alltid et tegn på en åndelig velsignelse, noen ganger kan det være det motsatte. Folk tenker at du må eie en masse med jordisk gods, og vise at Gud velsigner deg. Det er ikke sant. Noen ganger er det den andre veien.

15 Men vi finner ham, (Amos) vi vet ikke så mye om denne lille karen. Han, vi har ingen historie hvor han kommer fra. Vi vet at han ifølge Skriften her, er en gjeter, men Gud hadde reist ham opp.

16 Jeg kan se for meg, på en varm dag i Samaria der, en av de største turistbyer i verden på den dagen. Den kunne sammenlignes med Miami, eller Hollywood, Los Angeles, noen av disse steder, store steder for turister. Og vi kan bare tenke oss at vi ser ham. Han hadde aldri vært i en slik by. Men, han hadde Herrens Ord. Han kom til denne store byen hvor synd hadde hopet seg opp på alle sider. Alle forkynnerne hadde kommet bort fra Guds Ord, og de hadde ikke hatt en profet på mange lange år.

17 Så denne lille fyren, som han kom over toppen av åsen, på en måte nord for Samaria. Jeg kan se ham, den varme solen skinner ned, med sine grå skjeggstubber over sitt ansikt, som han så ned på den byen. Og hans øyne ble smale. Han så ikke på hva turister vanligvis ser på, som de drar til en by for å se på alle dens vakre fortryllelse. Han så på hva slags serværdighet den byen hadde blitt. En by som engang var Guds by, (men) som hadde kommet inn i et slikt moralsk forfall som det. Ikke å undres...

18 Denne lille ukjente karen var profeten Amos. Og vi vet ikke særlig mye om ham. Vi vet ikke hvor han kom fra. Profeter kommer vanligvis på scenen helt ukjent, og drar på samme måte. Vi vet ikke hvor de kommer fra, hvor de går, (eller) deres bakgrunn. Gud bare reiser dem opp. Han var ikke mye å se til, men han hadde SÅ SIER HERREN. Det er hovedsaken som jeg ser. Selvfølgelig, han kom til Samaria for å begynne sin kampanje. Jeg er sikker på at han ikke hadde noe samarbeide fra noen. Han hadde ikke noe fellesskapskort fra noen denominasjon. Han hadde ikke noe anbefalingsbrev for å vise hvilken gruppe han kom fra, men han hadde en ting, han hadde Herrens Ord for den byen.

19 Og jeg undres, hvis vi kunne forflytte Amos, i dag, ned til vår tid, så lurer jeg på om han ville være velkommen i vår by i dag. Jeg undres på om vi ville motta ham, eller ville vi bare gjøre slik som de gjorde. Vi finner våre byer i det samme forfall. Vi finner at synden er like stor iblant folket, som det var da. Og jeg undres på, hvis denne lille ukjente mann, hvordan skal han begynne denne kampanjen? Hvor skal han begynne? Hvilken kirke skal han gå til, eller hvem skal samarbeide med ham? Han hadde ingenting som viste hvor han kom fra, han hadde ingenting foruten SÅ SIER HERREN for byen.

20 Han fant dem så forfalt, og så moralsk fordervet, det var en stor tid. Kvinnene i den byen hadde nesten blitt slik som de er i de Forente Stater. De hadde blitt fordervet. Alt som Gud hadde forventet av dem var gått den motsatte vei. Og vi finner at det var et stort sted hvor de hadde dans på gatene, og kvinnene i sin umoral kledde av seg sine klær, osv, slik som nakendanserinner. Selvfølgelig, dette var en offentlig fornøyelse i de dager. Nå er det hver dag. Bare la det bli varmt vær, så behøver man ikke å gå på noen forestilling. De er alle på gaten, hvor som helst, likevel. Skam dere kvinner, for å gjøre en slik ting! Er dere ikke skamfulle over dere selv?

21 Jeg sa dette til en kvinne her for ikke lenge siden. Og hun sa: “Hvorfor,” “Broder Branham,” “det er...det er som resten av kvinnene.”

22 Jeg sa: “Men det er ikke meningen at vi skal oppføre oss som resten av folket. Vi er annerledes. Vi er en... en annen karakter.”

23 Det minner meg om en kvinne som sa: “Vel, Broder Branham,” en annen sa: “Jeg går ikke med disse shortsene.” Hun sa: “Jeg går med slacks.” (lange benklær)

24 Jeg sa: “De er verre.” Uh! “Gud sa at det er en ‘vederstyggelighet i Hans åsyn, for en kvinne å gå med en kledning som tilhører en mann.’” Det er nøyaktig rett. En sa: “Vel, de lager ikke andre klær.” “De lager fremdeles symaskiner og har tøy.”

25 Det er ingen unnskyldning. Det er bare hva som er i hjertet, det er hva som vises på utsiden. Det... det identifiserer seg selv.

26 Vi finner i denne byen, at den hadde forfalt moralskt. Forkynnerne var redde for å si noe om det. Men de hadde en liten, denne lille karen som kom over åskammen, som kom for å fortelle dem SÅ SIER HERREN, “rens denne tingen, ellers så kommer dere til å gå i fangenskap.” Og han levde til han fikk se sin profeti oppfylt. Han profeterte i Jereboam den Andres dager, som likevel bare var et utskudd; han favoriserte de andre nasjonene. Og denne lille Amos profeterte og fortalte dem. Han sa: “Selve den Gud dere gjør krav på å tjene, vil ødelegge dere.” Og Han gjorde.

27 Og hvis hans røst ville være her i kveld, i Birmingham, så ville den forlange den samme ting for menighetene: “Selve den Gud dere gjør krav på å tjene, vil ødelegge dere en dag.” Jeg taler ikke (bare) til denne forsamling her. Disse lydbånd går jorden rundt. Husk nå, dette er sant.

28 Så fant han ut, da han kom inn i byen, at han, alt dette stoffet. Jeg undres på hvordan han må ha følt det å se dette forfall av Guds folk, til hvem han var sendt.

29 Jeg undres på om vi ville ha mottatt ham nå? Dersom han hadde kommet inn, ville vi samarbeide med ham? Ville vi gi ham vårt beste? Ville vi gi ham vår oppmerksomhet? Ville vi omvende oss hvis han fortalte oss at vi skulle gå tilbake til Herrens Ord, og gjøre det på den måten som Herren sa vi skulle gjøre?

30 Jeg undres på hva våre søstre ville gjøre med deres kortklipte hår? Ville de la deres hår vokse ut igjen, hvis Amos kom? Han ville forkynne det, det kan jeg fortelle dere, fordi det er Herrens Ord.

31 Jeg, jeg undres på om våre (menighets) råd, som setter ut diakoner som er gift (både) tre og fire ganger, osv, slik som det, og som prøver å være diakoner. Jeg undrer meg på alle disse ting. Jeg undrer meg på hva han ville gjøre med en mann som vil la sin hustru gå med shorts og gå ut på gaten der ute, og klippe plenen i hagen, ute i hagen når menn går forbi? Jeg undres på hva han ville si til en slik mann?

32 Han ville sikkert ha fordømt det med alt som var i ham, for han hadde SÅ SIER HERREN, og han kunne ikke gjøre noe annet enn det. Han fant dem i de dager med et fælt tilfelle av en sykdom, et åndelig hukommelsestap, og det er nøyaktig hva vi har fått i dag.

33 Hvordan visste han om hva som kom til å skje? Hvordan kunne Amos vite? For det første så var han en profet. Og den neste ting var at han visste til sykdommen etter hva diagnosen var, og derfra ville han vite hva resultatet var.

34 Hvis en doktor ser på noe ondartet, og ser at dette ondartede har fått tak, så vet han at det ikke er noe annet tilbake enn døden. Det er det hele, med mindre Gud gjør noe med det.

35 Vel, når du ser på en by, og du ser på et folk, du ser på en menighet, og ser på et folk som er så langt borte fra Gud, så er ikke diagnosen noe annet enn, “Synd!” ‘Og syndens lønn er døden.’ Det dør.” Diagnosen beviser hva det er. Dere ser, når folk kommer bort fra Gud, og ikke vil lytte til Ordet, (eller) ikke lenger har et begjær etter Ordet, så er det en diagnose til det. “Den sjel som synder, den sjel skal dø.’ Vantro skal skille dere fra Gud.” Det er nøyaktig rett.

36 Han visste om sykdommen, hva resultatet var, da han så syndens sykdom i byen.

37 Hukommelsestap. Vi er fortalt at det er en... det får deg til å være på et sted hvor du ikke kan identifisere deg selv. Det er en uvanlig ting. Det skjer ikke for ofte, men årsaken kommer fra et sjokk. Det er noen som ikke engang vet hvem de er. Dere finner det fra kriger. Noen ganger får soldater det. Noen ganger får folk det. En annen ting som forårsaker det, er engstelse. Engstelse vil forårsake det.

38 Engstelse har ingen kraft i det hele tatt. Jada, så bare hopp over engstelse, og aksepter tro.

39 Noen sa: “Vel nå, hva om du kommer til å bli skutt i morgen tidlig, ville du ikke engste deg?” Jeg sa: “Engstelse kunne ikke gjøre noe annet enn å gjøre meg verre.” “Vel, hva godt vil det gjøre å ha tro?” Jeg sa: “Den kan kanskje utfri meg.” Det stemmer.

40 Så engstelse har ingen kraft i seg i det hele tatt, men tro har all kraft. Tro! Men engstelse forårsaker dette noen ganger.

41 Og en annen ting som kan forårsake det blant folk, er å komme mellom to meninger. Det vil forårsake hukommelsestap. Og det får deg til et sted til hvor du faktisk, hva du gjør, er at du har mistet din evne til å tenke. Du har mistet din forstand. Du kan ikke gjøre...Du vet ikke hvem du er. Du kan ikke identifisere deg selv. Du kan gå omkring, spise og alt mulig, men fortsatt så kan du ikke identifisere deg selv. Du har fått din skoleutdannelse, du kan...samme utdannelse som du hadde, men du vet ikke hvor den kom fra, du vet ikke hvem du er, hvor du hører hjemme. Det er hukommelsestap. Så er vi blitt fortalt.

42 Vi er identifisert med våre familier i dette menneskelige liv, ved ekteskap. Og vi gifter oss med våre hustruer, og vår familie er identifisert ved foreningen av vårt ekteskap. Og så, tenk på hva om denne fryktelige tingen ville skje med deg, og du ville ikke være i stand til å huske hvem du var gift med, hvem som var din hustru, hvem som er dine barn, hvem som er din far og mor, hvem som er din nabo? Det ville være en forferdelig ting.

43 Så er vi identifisert igjen, og kan identifisere oss selv i den menneskelige rase, ved å ha forstand, og være forskjellig fra dyrelivet. Dyret kan ikke tenke, han bare går ved lyder. Han har ingen sjel. Og, men vi er dyreliv. Hva gjør oss annerledes...vi er et dyr, men hva...At pattedyr er varmblodige dyr, og vi er i skikkelse (en form) av dyr, men hva som gjør oss annerledes, er at vi er identifisert i å ha en sjel, en samvittighet som forteller oss hva som er rett og galt.

44 Der er et sted, når du får dette hukommelsestap, så kan du bli som Nebukadnesar, som opphøyet seg en gang. Gud lot ham tro at han var et dyr. Og han levde ute i villmarken og spiste gress som en okse. Og, og hans, hans hår vokste nedover hans legeme som ørnefjær, og han hadde et hjerte som et dyrehjerte i seg. Ser dere? Det var hukommelsestap, fordi han hadde glemt at han var en konge. Han hadde glemt at han var et menneskelig vesen. Og han trodde at han var et dyr, så han oppførte seg som et dyr, fordi han glemte at han var et menneske.

45 Det er så lett, i dag, og vi glemmer noen ganger hva den Kristne menighet er. Vi oppfører oss som verden. Det viser at vi har åndelig hukommelsestap, fordi du opptrer ikke som en Kristen, du oppfører deg som verden. Du har fått et hjerte som verden, og det forårsaker dette. (hukommelsestap.)

46 Her finner vi at Israel hadde blitt avslørt for verden, og hadde falt inn i dette spor. Og denne profet var sendt for å grave dem ut av det, om han kunne, og fortelle dem. Og Gud, ved Sin nåde, valgte Israel fra resten av familiene på jorden. Nåde hadde gjort dette. Han hadde gitt dem det utvalgte landet. Ha ga dem hus som de aldri trengte å bygge, Gud gjorde det, Han valgte dem. Han ga dem gårdsbruk som de aldri trengte å kjøpe. Han ga dem det, Han ga dem mat som de aldri hadde plantet. Han ga dem brønner som de aldri hadde gravd ut. Han ga dem seire som de aldri hadde vunnet. Han ga dem nåde som de ikke fortjente. Gud gjorde dette ved nåde for dette folket, Israel, Hans utvalgte, Hans elskede.

47 Og Han sa i Bibelen, “Han fant henne på markene, som en liten pike sittende i sitt eget blod, og Han vasket henne og renset henne, og hva Han gjorde. Men etter at Gud viste all denne nåde til henne, og hun ble rik,” så fikk hun hukommelsestap, hukommelsestap, “og hun glemte alt om hvor disse tingene kom fra.”

48 Jeg tror at det er et bilde av USA, 1964. De lider av den samme sykdom. Vi er store mektige menigheter. Vi er et stort mektig folk. Vi er millioner i antall, og vi har glemt hvor disse tingene kommer fra.

49 De hadde et slemt tilfelle av det. Etter at Gud hadde vært god mot dem, og brakt dem opp fra alle hedningelandene, og gjort dem til et adskilt folk, adskilt dem til Seg Selv. Han sa: “Han tok en vinstokk fra et land og plantet den over i et annet land, og hvordan Han ordnet omkring den for å få den til å vokse frukter og være fruktbar. Men vinstokken hadde glemt hvor dens velsignelser kom fra.”

50 Så har Guds folk i disse siste dager glemt vitnesbyrdet av hva det betyr å være en Kristen. Igjen har dette hukommelsestap kommet på folket. De kan ikke identifisere seg selv.

51 De hadde glemt alt om Det. De hadde glemt Hans hellighet. De hadde glemt Hans lover. Kvinnene levde som resten av kvinnene.

52 Guds Menighet og Hans folk har alltid vært, “Et adskilt folk, et utvalgt folk, et underlig folk, en hellig nasjon, et kongelig presteskap; (som) ofrer åndelige offer til Gud, frukten av deres lepper som gir pris til Hans Navn.” Gud kalte Sin Menighet og adskilte Den fra verden, for denne hensikt. Og Han ga Den en lov, og Den må være hellig. Han sa: “Jeg er hellig, og dere må være hellige, og uten hellighet skal intet menneske se Herren.” Gud Selv sa det.

53 Og Han kalte dette folket til å være dette slags folk, men de hadde glemt det. De hadde glemt Hans lover, og de hadde glemt deres moral. Kvinnen ute på gaten, den Israelske kvinne der ute, hver og en forventet å bli unnfanget ved den Hellige Ånd, for å bringe frem Messias, og så oppførte de seg som dette. Deres vitnemål var forferdelig.

54 Jeg vil stoppe her et lite øyeblikk, for å si at det er samme ting iblant våre folk i dag, som kaller seg selv Kristne., om de bare hadde vært klar over sitt vitnemål!

55 En gang, i Sør. Jeg leste en fortelling derfra , hvor de brukte å ha slaver. De tok disse menneskene og solgte dem på markedet, akkurat som dere ville gjøre med en brukt bil. Og så var der en oppkjøper, en auksjonarius, som ville komme og ta disse slavene og selge dem, akkurat som dere ville gjøre med en bil eller noe.

56 Og disse slavene var borte fra deres hjemland. De var fra Afrika. Boerene kidnappet dem, og brakte dem over her til øyene, og så smuglet dem inn i de Forente Stater og solgte dem som slaver. Fra Jamaica og rundt (omkring.)

57 Så fant vi ut at disse menneskene var bedrøvet. De hadde blitt kidnappet fra deres egne hjem. De hadde blitt tatt ut av en fiende, og de var bedrøvet. De ville aldri få se sin ektemann igjen, eller sin hustru mer, deres far eller mor, og deres barn. De var absolutt... De pisket dem med pisk for å få dem til å arbeide, de var et bedrøvet folk.

58 Og en dag kom det en mekler til en bestemt plantasje, og han så en gjeng med slaver som arbeidet der ute. Han gikk inn og spurte eieren og sa, “Hvor mange slaver har du?” Han sa, “Omkring ett hundre.” Han sa, “Har du noen som du vil bytte bort eller selge?” Han sa, “Yep.” Han sa, “La meg få se på dem.”

59 Og han gikk ut på marken og så på dem, og han så at de måtte piske dem omkring. Og etter en stund, så han en ung mann som de ikke behøvde å piske. Han stakk sitt bryst ut og sin hake opp; de slapp å piske ham. Så mekleren sa, “Jeg ville like å kjøpe denne slaven.” Han sa, “Men han er ikke til salgs.”

60 Han sa, “Vel, hva er forskjellen med den slaven?” Sa, “Er denne slaven sjefen over resten av dem?” Han sa, “Nei, han er bare en slave.” Han sa, “Vel, kanskje du mater han annerledes.” Han sa, “Nei, han spiser i byssa (kjøkkenet) sammen med resten av slavene.”

61 Han sa, “Vel, hva gjør ham så annerledes fra resten av slavene?”

62 Han sa, “Vel, dette undret jeg meg også på i lang tid. Men en dag fikk jeg vite, at over i hjemlandet hvor han kommer fra, er faren hans konge for hele stammen. Og selv om han er en utlending, og borte fra sitt hjem, så vet han at han er sønn til en konge, og han oppfører seg selv som en konges sønn.”

63 Jeg tenkte, “Hvis en neger som kommer fra Afrika, som vet at hans far var en stammemann og en konge over en stamme, hva burde det ikke gjøre for en Kristen som er gjenfødt, en mann eller kvinne, hvis Far er Himmelens Konge i Herlighet!” Vi skulle oppføre oss selv som Kristne menn og kvinner. Vi skulle opptre som det, kle oss som det, snakke som det, leve som det. Selv om vi er utlendinger, så er vi dog Kongens barn. Amen.

64 Vår karakter, vår demoralisering i de dager som vi lever i nå! Israel hadde kommet ned i samme spor og var også umoralske. De hadde glemt Guds lover, “Du skal ikke drive hor, og du skal ikke begjære din nestes hustru,” osv. De hadde glemt disse lover. De ville ikke ha dem mere. Og de ønsket å være som resten av verden, akkurat slik som kirken har blitt i dag.

65 En gang, da Israel begynte, så ønsket de å ha en konge over det. Samuel fortalte dem, profeten som var sendt til dem. Han sa: “Har jeg noen gang fortalt dere noen ting i Herrens Navn, uten at det har skjedd?” De sa: “Nei, det har du ikke.”

66 “Har jeg noen gang tigget mat eller penger til meg av dere, deres penger, for å leve av?”

67 “Nei, du har ikke gjort det. Du har aldri fortalt oss noen ting Samuel, som ikke har skjedd. Og du har aldri spurt oss etter penger for å leve av. Men likevel, vi vil ha en konge uansett.”

68 Gud sa til Samuel, “La dem få ham. De har ikke snudd ryggen til deg; de har snudd ryggen til Meg.”

69 Israel hadde kommet i den samme tilstand nå. De ville ikke lenger ha Guds profeter. De trengte dem ikke. Og hvis en skulle komme, og bringe dem Ordet, og prøve å bringe dem tilbake til Ordet, så ville de forkaste Det. De har alltid gjort det, på samme korrupte måte.

70 Når verden og kirken blander seg selv sammen, så vil de ikke ha noe som er åndelig. De vil ikke ha SÅ SIER HERREN. De vil ha hva de (selv) ønsker. De vil ha verden, og så si at de er Kristne, og leve i verden, og leve med verden, og leve som verden, og fortsatt opprettholde deres bekjennelse av å være en Kristen. Vet dere at det er åndelig hukommelsestap. Det er nøyaktig hva det er. De vet ikke hvem de er. De har glemt det som de skulle gjøre.

71 Hvis en (profet) skulle komme i dag, som det, så ville det bli forkastet på samme måte. De hadde et sørgelig tilfelle av det, og det har vi også i dag. De kunne ikke identifisere seg selv med overnaturlige ting lenger, fordi de ikke ville ha Ordet, Evangeliet, de ville ikke ha Det. Syndesykdom hadde hjemsøkt dem, og de elsket det.

72 Synd er behagelig for det uomvendte hjerte. Det ser godt ut for det uomvendte sinn, men det er dødens vei. Det finnes ikke noe annet tilbake enn død. “Syndens vei er døden,” og dere må høste den lønnen. Dere har sådd til vinden, og høster nå en virvelvind.”

73 De åndelige tegn, og forkynnelsen av en innviet budbærer fra Gud, kunne ikke opprøre dem mere. Kvinnene kunne le dem rett inn i ansiktet og si: “Jeg behøver ikke og gå å høre på noe slikt stoff som det der.” Om ikke det har gjentatt seg! Hva er det? Det er åndelig hukommelsestap, (det er) nøyaktig hva det er. De har glemt at Gud og Hans Ord er det samme, og Han kan ikke forandre Det.

74 Hvis en profet oppsto på scenen i de dager og ga et åndelig tegn, en åndelig røst, og Guds røst kom bak det, så ville de le av det og gjøre narr av det.

75 Dere kjenner det gamle ordtaket, “Dårer vil tråkke med jernbeslåtte sko hvor Engler frykter å sette sin fot.” Det er hva dette åndelige hukommelsestapet gjør. Det får folk til et sted hvor de ikke har følelser inne i seg. De vil ikke ha noe som er åndelig.

76 Ta et virkelig åndelig møte, hvor den Hellige Ånd helbreder de syke og skjelner tankene som er i hjertet, og setter det inn blant alle menighetene, bare en stor samling her ute på dette stadion, og se hva som ville skje. På noen få øyeblikk ville alle stå opp og gå ut. De har ingen ting å gjøre med det. De vil ikke ha noe å gjøre med det. De vil lytte til noe intellektuelt snakk.

77 Når det kommer til Jesu Kristi Kraft, og Hans oppstandelse, og den Hellige Ånd, så vil de ikke ha noe med det å gjøre, fordi det fordømmer dem. Det setter dem i fyr med de ting som de burde kjenne til. All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede. Men hvis dere vil underlegge dere til den, så vil det bringe omvendelsens frukt. Så vi finner ut, at når denne åndelige hukommelsestap får tak på folket, så er de i en dårlig forfatning. Vi finner det samme nå. Nå ønsker jeg...

78 Du må bli identifisert. Et sted må du vite. Ditt liv viser, i kveld, hvor du er identifisert. Du er enten identifisert i Kristus, eller utenfor Kristus. Du er ikke halvveis. Det er ikke noe slikt som en drukken edru mann. Der er ingen sort hvit fugl. Enten er du frelst, eller ikke frelst. Du er en hellig eller en synder, det ene eller det andre. Og din åndelige holdning til Guds Ord identifiserer nøyaktig hvor du står. Stemmer!

79 Guds Ord er stadfestet og bevist, at dåpen i den Hellige Ånd er akkurat den samme som den var på Pinsefestens Dag eller i noen annen tid. Og Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for evig. Og din holdning til Det identifiserer om du har åndelig hukommelsestap eller ikke. Det stemmer. Uansett om du er en diakon, eller endog om du er en forkynner, så gjør det ikke... Ja, de får det også. Så vi finner ut at det er smittsomt og treffer hele tingen.

80 Vi legger merke til, i å være en Amerikaner. For å være en Amerikaner, så må jeg være identifisert med min nasjon. Lytt nøye nå. For å være en Amerikaner, når jeg er født her i dette landet blir jeg en innbygger, og jeg er identifisert med dette landet. Alt som det er, er jeg. Alt det har vært, er jeg. For jeg er identifisert som en Amerikaner. Jeg må ta all dets skam, all ære, hva enn det er, det er jeg, fordi jeg er identifisert med det. Amen. Jeg vil dere skal få tak i det. Jeg er identifisert som en Amerikansk borger, (og) alt det var, det er jeg. Alt det er, er jeg. Jeg må være en del av det. Jeg har... hvis jeg er en Amerikansk borger, så er jeg en del av Amerika. Og alt som det er, er jeg.

81 Jeg må aldri glemme dette. Hvis jeg ønsker å forbli en sann Amerikansk borger, så må jeg huske at jeg er hva min nasjon er, for jeg er identifisert med min nasjon. Å glemme henne, eller...å kjempe for henne, eller å dø for henne, eller å stå for alt som hun står for, det må jeg stå for. For å være en lojal Amerikaner, så må jeg være rede til å dø for den, kjempe for den, stå for den, å gjøre hva det er. Jeg er en del av den. Du kan ikke hakke på den uten å hakke på meg. Når du sier noe imot den, så sier du det imot meg, for jeg er en Amerikaner. Å si det imot deg, som en Amerikaner, og hva de sier imot denne nasjonen, det sier de imot deg, for du er en del av den. Glem aldri dette. Når du gjør, så får du hukommelsestap. Helt sikkert.

82 Og husk, du er ikke lenger en Amerikansk borger når du ikke kan være en del av den. Du må være. Hva Amerikanere er, må også du være. Jeg må delta med henne. Dette er min nasjon, jeg må delta med henne. Hva hun er, jeg er. Dere ser, at hva hun var, er jeg. Uansett hva hun var, så er jeg fremdeles hva hun var.

83 I å være en Amerikaner, så gikk jeg på land ved Plymoth Rock sammen med forfedrene. Jeg måtte det, for jeg er en del av henne. Jeg red med Paul Revere, for å advare henne om faren. Hvis jeg er en virkelig Amerikansk borger, så gikk jeg i land ved Plymoth Rock. Jeg red med Paul Revere, for å advare henne om faren som truet. Ser dere hva jeg mener nå?

84 Jeg krysset isbelagte Delaware sammen med George Washington, med hans barbente soldater. Jeg var der, for jeg er identifisert med denne nasjonen. Hva han gjorde der, er en del av meg, hva jeg gjør nå, er en del av ham. Jeg var identifisert med Washington, ved Delaware.

85 Jeg sto med Stonewall Jackson, når motstanden var så hard imot ham, og de spurte, “Hvordan kan du stå som en steinmur, når motstanden er så hard imot deg?” Den lille sjenerte karen med blå øyne sparket støvet med sin fot og sa, “Jeg skal ikke ta en drikk med vann før jeg har takket Allmektige Gud for det.” Jeg må stå som en steinmur med ham. Jeg sto der med Stonewall Jackson. For å være en Amerikaner, så er jeg identifisert med ham og hans syn. (Jeg) Krysset Delaware! Jeg kjempet kamper!

86 Jeg heiste flagget. Jeg var med dem da de heiste flagget på Guam. Etter at tusener av Amerikanske soldater ga sine liv, og når den lille gruppen løp opp der og kastet flagget opp, så var jeg identifisert ved heisingen av det flagget, hver eneste en av oss var. Alle Amerikanske borgere var identifisert med det flagget som hang over Guam. Når jeg hørte at de hadde satt det flagget opp der, så rant tårene nedover mine kinn. Det var meg. Det var dere. Det betydde oss alle, når vi var identifisert med det.

87 Alt hun er, er jeg. All hennes ære er min ære. All hennes skam er min skam. Hvis hun har gjort skamfulle ting, da må jeg stirre på henne...tåle hennes vanære. Hvis hun mottar ære, så mottar jeg ære sammen med henne, fordi jeg er identifisert med henne. Å være identifisert, Amerikanere må stå for hele Amerikas skam, hele Amerikas ære, alt som hun noen gang var. Alt hun er, eller hva hun vil bli, så er dere identifisert med det.

88 Nå, for å være en sann Kristen, så må du være det samme. Vi må ikke glemme det. Alt som Han var, er jeg identifisert med Ham. Jeg er identifisert med Ham.

89 Legg merke til, Han er i meg, og jeg er i Ham. Legg også merke til, at hver Kristen som er en ekte Kristen, var med Ham, “Når morgenstjernene sang sammen og Guds sønner ropte i fryd, før der var en verdens grunnvoll.” Vi var identifisert i det udødelige område med Gud, ti millioner år før verden noen gang ble formet. Jeg var der tilbake med Ham. Hvis jeg har evig liv, så var jeg der med Ham. Jeg var identifisert med Ham, “Når morgenstjernene sang sammen og Guds sønner ropte i fryd.”

90 Jeg var med Ham da Han kalte Abraham i en alder av sytti fem år, og hans hustru var sekstifem, og fortalte ham at han skulle få en barn. Jeg var med ham da han tok sitt standpunkt på SÅ SIER HERREN, “jeg kommer til å få barnet.” Jeg sto med ham. Enhver annen Kristen sto med ham. Jeg var med ham når hans fristelser kom. Jeg var med han da han gikk opp på fjellet for å ofre Isak. Jeg var med ham da væren kom til syne.

91 Jeg var med Josef da han ble forkastet av sine brødre, fordi han var åndelig, og resten av dem var kjødelige. Jeg var med ham da han kjente vanæren fra sine egne brødre. Hva han var, er jeg. Hva jeg er, var han. “For vi er alle ett i Kristus Jesus.” Jeg var med Josef i hans hule, grav. Jeg var med ham da han gikk til Faraos høyre hånd. Dere måtte være identifisert med ham.

92 Jeg var med Jakob den natten da han brøt med Engelen. Jeg kjempet selv. Jeg vet hva han gikk gjennom, så jeg kjempet (sammen) med Jakob på samme tid han gjorde, for jeg er hans broder.

93 Jeg var med Moses da han dro ned til Egypt. Jeg var med Moses ved den brennende busken. Hvis du er en Kristen, så er du identifisert med disse Bibelske personer. Ikke glem det! Jeg var med Moses når hele folket vendte seg imot ham. Jeg var med Moses da han gikk over Rødehavet. Da han løftet sin hånd og gikk fremover, og det Røde Hav åpnet seg, så var jeg identifisert i Kristus rett da, og jeg var med Moses i den timen.

94 Hva enhver Kristen har vært, hva enhver troende har vært, hver troende er nå identifisert med den samme person. Hva enn det er, så må du være identifisert. Ikke glem det. Når du (ikke) gjør det, så får du åndelig hukommelsestap. Du har glemt hvem du er.

95 Identifisert med ham, med Moses, da han gikk over havet.

96 Jeg var med Elias i Akabs dager, når de måtte ta et valg på hvem de ville tjene, Gud eller Bileam. Vi var med ham på Karmelfjellet, da han måtte gjøre dette valget, for vi er identifisert i Legemet til den samme Gud som han var identifisert i. Så hvis vi er identifisert i det Legeme, da må vi huske at vi var der med ham. Det stemmer.

97 Jeg var med David, da han var forkastet av sine egne brødre. Jeg var med David. Du var også, hvis du er en Kristen. Du må være identifisert i hans forkastelse.

98 Jeg var med Hebreer barna i ildovnen, når ilden ikke kunne brenne dem på grunn av Nærværet til den fjerde Mann.

99 Jeg var med Daniel i løvehulen. Jeg var identifisert der inne, når Herrens Engel identifiserte ham der inne.

100 Jeg var så visst med Ham på Golgata. Jeg må identifiseres med Ham på Golgata. Jeg må være på et slikt sted, at var ikke også jeg identifisert med Ham på Golgata? Jeg døde med Ham på Golgata. Enhver Kristen må dø med Ham på Golgata. Hvis du ikke døde med Ham på Golgata, så kan du ikke være en av Hans. Jeg var der da Han døde. Jeg døde med Ham. Og så var jeg med Ham da Han sto opp fra det døde. Jeg kom opp på Påskemorgen med Ham, i oppstandelsen. Hva enn Han gjorde, så var jeg rett der med Ham. Enhver troende var det samme.

101 Og nå sitter jeg med Ham på Himmelske Steder i Kristus Jesus, med all helvetes makt beseiret, gjennom Ham. Hver Kristen troende sitter på samme måte, for du en nødt til å være identifisert.

102 Nå finner jeg meg selv, i de siste dager, sammen med de mange troende Kristne, identifisert i Hans tjeneste. “Han er den samme i går, i dag, og for evig.” Jeg finner meg selv, i denne dag, identifisert i Hans tjeneste. Finner du deg selv på denne måte, og tror det, vandrer med det? Legg merke til, at de gjerninger som Han gjorde, sa Han, skulle den troende også gjøre. “De gjerninger Jeg gjør, skal også dere gjøre.” Kan du da være identifisert med Ham? Når da skjenselen kommer på Ordet, kan du tåle vanæren slik Han gjorde, ved å være identifisert med Ham? Jeg var identifisert med Ham.

103 Jeg var med Ham på Pinsefestens Dag. Jeg var med disiplene der oppe, identifisert med dem i den Hellige Ånds dåp.

104 Jeg undrer meg på om ikke kirken har fått så mye hukommelsestap nå, at noen av dem ikke engang tror at det er en slik ting som den Hellige Ånd. Ser dere hvor kirken har kommet? Et meget slemt tilfelle av hukommelsestap! Dere ser, de har glemt at det var Jesus Kristus der tilbake. De har glemt hva Jesus Kristus var. De har glemt det. De trodde at Han bare var en... en lovskaper, eller en profet, eller en god mann. De glemte at Han var Gud. De glemte at han er den samme i går, i dag, og for evig tid. Og kirken har fått et slemt tilfelle av åndelig hukommelsestap. De har glemt alle disse ting. De forstår det ikke mere.

105 Vi var med disiplene ved Pinsen. Jeg var identifisert med Peters tale på Pinsefestens Dag, i Andre kapittel av Apostlenes Gjerninger. Jeg hørte hva han sa. Jeg tror hva han sa. Jeg adlød hva han sa. Nå er jeg identifisert i den samme tingen.

106 Ikke få åndelig hukommelsestap. For du vil, om du identifiserer deg selv med noe annet. Stå rett med dette Ordet!

107 Vi var med Menigheten da den ble befalt av Jesus Kristus, i det sekstende kapittel av Apostlenes Gjerninger. “Gå ut i all verden, og forkynn Evangeliet til enhver skapning.” Jeg vil være identifisert der, “Hele verden, til enhver skapning.” “Disse tegn skal følge dem som tror,” kan bli identifisert i det?

108 Vel nå, er dere identifisert med dette, eller har dere fått åndelig hukommelsestap, at du ikke tror at disse tegn skal følge den troende? Du ser, at hvis du ikke tror det, da har du åndelig hukommelsestap, du har glemt at Gud lovet dette. Han sa, “Disse tegn skal følge dem som tror.” Glem det ikke. Du kan ikke glemme det, og så være en Kristen. Du må være identifisert med det.

109 Du må være identifisert med Johannes Evangelium 14:12. “Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre.” Ikke glem det. Hvis du gjør, så har du fått åndelig hukommelsestap. Du har glemt hvem du er. Du har glemt hva ditt vitnesbyrd betyr.

110 Hva med da Han sa, “Dersom I blir i Meg, og Mine Ord i eder, da kan I spørre om hva I vil og det skal bli gitt til eder?” Er du identifisert der, og tror at det er Sannheten? I Markus 11:(23), når Han sa, “Den som sier til dette fjell: ‘løft deg opp,’ og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.” Kan du ble identifisert der, å tro at dette er Sannheten? Hvis ikke, så får du et åndelig hukommelsestap.

111 Og du glemmer, du mister din Kristne balanse (likevekt). Du kan ikke fortelle hvor du hører hjemme. Du sier, “Jeg er en Metodist. Jeg er en Baptist. Det er hva jeg vet om det. Jeg er en Pinsevenn. Jeg er dette og det, eller det andre.” Pass på! Det kan bety at sykdomstegnet viser seg på deg, at du har fått åndelig hukommelsestap.

112 Du sier, “Vel, Broder Branham, jeg tror dette, og jeg... jeg kan nesten ikke...” Vent et øyeblikk nå. Hvis Gud lovet å gjøre disse ting, og sa at de ville bære i de siste dager, og dine læresetninger vil holde deg fra det, så er det et godt bevis på at jeg kan se sykdomstegnet på deg. Det er åndelig hukommelsestap. Du har glemt å identifisere deg selv med Ordet.

113 Du sier, “Jeg tror ikke at de syke blir helbredet.” Du har åndelig hukommelsestap.

114 Du sier, “Jeg tror ikke noe på dåpen i den Hellige Ånd.” Det er åndelig hukommelsestap.

115 Du sier, “Jeg tror ikke at Gud lovet å gjøre disse ting i de siste dager.” Da har du lyttet til en læresetning eller en lære i stedet for Bibelen. Du har åndelig hukommelsestap. Da vet du ikke hvor du hører hjemme. Du bekjenner (å være) “en Kristen,” og fornekter Ordet. Det bringer deg tilbake til åndelig hukommelsestap igjen. Du vet ikke hvor du står. Du har åndelig hukommelsestap. Du kan ikke identifisere deg selv med Skriften.

116 Du må være med disiplene. Du må være med hele Skriften, med Menigheten når den ble befalt. Når Menigheten ble befalt (med), “Gå ut i all verden og forkynn Evangeliet; disse tegn skal følge dem som tror,” så var det hennes befaling. Nå har de...Det var befalingen.

117 Men de hadde fått et slemt tilfelle av dette åndelige hukommelsestapet, akkurat slik som Eva fikk på seg i Haven en dag. Nå er hun som Israel, som lider av den samme sykdom. Det er en allergi fra en seminarkost som vil gi deg åndelig hukommelsestap. Ta noe seminarkost, og du vil få allergi. Og det første du vet, er at du vil få et kraftig hukommelsestap, og du vil ikke tro noe av det Bibelen sier.

118 Det er hva som er i veien med menigheten i dag. Det er hvorfor vi ikke kan ha en vekkelse i dag. Det er hva som er galt med folket i dag. De har blitt så bedøvet fra kull av alle ting, og enhver isme som kunne ruges opp, til de ikke vet hva som er rett og galt. Nøyaktig. Hun kan ikke huske sin Herre. Hun kan ikke huske Hans Ord. Hun kan ikke huske løftet.

119 Det var nøyaktig hva som var galt med Israel, når Jesus kom på scenen. De kunne ikke huske at, “En jomfru skal unnfange.” De kunne ikke huske at Moses sa, “Herren eders Gud skal oppreise en Profet lik meg.” De hadde åndelig hukommelsestap.

120 Det er nøyaktig hva menigheten har fått i dag. Han sa, “Det skal skje i de siste dager,” at disse ting ville finne sted, og menigheten sitter like så død som (når) klokken (er) tolv. Hva er det? Åndelig hukommelsestap. Vi kaller oss selv for Pinsevenner, og kan ikke identifisere, kan ikke identifisere oss selv i Ordet når Det er forkynt i kraften av Kristi Oppstandelse, og Han her iblant oss som fremviser det, og gjør nøyaktig hva Han sa Det ville gjøre. Pass da på, vårt denominelle system har fått oss inn i åndelig hukommelsestap. Vi lider. Vi vet ikke hvor vi tilhører. En tar sine papirer fra denne menighet til den andre menigheten, og denne menighet, og denne ismen og den ismen. Ser dere?

121 Hva vi trenger igjen, er en ny Amos til å komme på scenen med SÅ SIER HERREN. Ville vi motta ham? Omtrent slik som de gjorde. De tok aldri imot ham. De ville ikke motta ham i dag. Han kunne antagelig ikke få sitt hode inn på et eneste sted, for å forkynne. Det er nøyaktig riktig, fordi menigheten lider av dette åndelige hukommelsestap.

122 Hvorfor? Gud lovet i disse siste dager, ”Når Menneskesønnen skulle bli åpenbart,” ifølge Lukas 17, “at det tegnet som fant sted i Sodoma, ville skje igjen.” Og folket ser det gjort, og noen av dem tror det ikke engang. De tror det er telepati (tankelesing). De tror det er en djevelånd. Hva er det? De lider av åndelig hukommelsestap. Det er nøyaktig rett. De kan ikke forstå Herren. “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for evig tid.” Hva Han var da, er Han nå.

123 Men hva skjedde? (Vi) kan ikke identifisere oss selv lenger med Ordet. Hvorfor? Hun vet ikke om hun er en losje eller om hun er en menighet. Hun vil ikke bli kalt for en losje, og hun kan ikke kalles for en menighet, ‘for’ det å bli kalt for menighet ville identifisere henne med Kristus. (Så) det gir henne åndelig hukommelsestap. Og hun vil ikke bli kalt for en losje. Så det er ikke Pinsekirken, Metodistkirken, Baptistkirken, men det er Pinselosje, Metodistlosje, og Baptistlosje, for hun kan ikke bli identifisert med Ordet. Og når Ordet er blitt manifestert, så tror de Det fortsatt ikke. Det er en sykdom, et åndelig hukommelsestap. De kan ikke identifisere seg selv, og de vet ikke hvor de tilhører. Det stemmer.

124 Det er akkurat som å krysse noe. Som jeg ofte har sagt, “Jeg har alltid tenkt, at en av de mest dummeste ting jeg noen gang har sett, var et muldyr.” Dere ser, han er en kryssing. Hans mor var ei hoppe, hans pappa var et esel, og han vet ikke engang hvor han hører hjemme. Og det første du vet, du kan avle ham opp og få et esel, og så... eller få et muldyr, men muldyret kan ikke avle seg selv tilbake igjen. Ser dere, han kan ikke. Du kan ikke lære ham noen ting. Han er listig. Du kan aldri fortelle noe... du kan ordne disse store lange ørene, og han vil vente til den lengste dagen i hans liv, rett før han dør, (så) vil han sparke deg. Det er det hele. Han venter alltid på at noe skal slå det inn på deg, dersom han kan.

125 Og det minner meg om masse av såkalte kryssede Kristne. De har krysset menigheten til de har fått sykdommen av et åndelig hukommelsestap. De kan ikke reprodusere noen ting igjen.

126 De snakker om krysset mais. Krysset mais er ingenting. Den verste tingen som du noen gang kan stappe i din munn, noe som er krysset. Det er grunnen til at du må ta disse små drivhusplantene, og kryssede saker, og sprøyte dem og stelle og passe på dem. Hvorfor? Fordi de ikke kan holde insektene borte fra seg.

127 Men en ekte fullblods slipper du å desinfisere. Han har kraft inne i seg selv til å holde insektene borte fra seg. Det er hva som skal til for å holde vantroens insekter borte fra et virkelig ekte åndelig menneske.

128 Ta et gammelt muldyr, og gå å snakk til ham, og si: “Hei gutt, jeg vil at du skal gjøre dette og det.”

129 Han vil bare sitte der (og si) “Haw! Haw! Haw! De store ørene går opp og ned. Jeg har sett masser med Kristne slik, såkalte.

130 Du sier, “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og til evig tid. Disse tegn skal følge dem som tror.”

131 “Hm? Jeg tror at miraklenes dager er forbi. Hm? Hm? Hm? Dere ser han vet ikke hva han tror. Han vet ingenting. Han vet ikke hvor han kommer fra; han vet ikke hvor han går hen. Han har heste hukommelsestap. Han vet ikke hvor han kommer fra, og han kan ikke gå lengre.

132 Men jeg liker en ekte fullblods. Å, han er vennlig og blid. Du kan snakke til ham. Han vet hvem som var hans pappa, hvem som var hans mamma, hvem som var hans bestefar og bestemor. Han har stamtavle papirer som viser hvor han kommer fra.

133 Og jeg liker en stamtavle Kristen som kan gå hele veien tilbake til Guds Ord, til Pinsefestens Dag, og identifisere seg selv med de hellige, hvor den Hellige Ånds kraft kom på dem. Det er en stamtavle Kristen. Han vet hvor han kommer fra. Han er ikke identifisert med Metodister, Baptister, eller noe annet. Han er identifisert i Guds Ord. Han vet nøyaktig hvor han står. Det Kongelige Blod av hans Fader flyter gjennom ham; Jesu Kristi Blod. Han vet hva Det gjør! Han tror på hvert Ord. Gud virker gjennom ham og stadfester det med de tegn som Han lovet skulle følge. Han har ikke noe åndelig hukommelsestap. Han er en ekte fullblods. Jeg liker det.

134 Men menigheten i dag har fått et sykelig tilfelle av åndelig hukommelsestap. Den vet ikke hvor den tilhører. Den har glemt alt om Det, den har glemt alle disse ting som gjør den til en Menighet.

135 Hva har gjort oss så rike som vi er? Det har kommet til et sted med Laodikea igjen, tilbake til dette rike stedet som Israel var. Når de var fattige og måtte stole på Gud for alt de kunne gjøre, for alt de hadde fått. De stolte på Gud. Da var Gud med dem, og de var åndelige, og gikk videre. Men når de ble rike, så er her hva som skjedde: Deres byer ble bygget opp, og deres kvinner ble umoralske. Deres menn tillot det, deres forkynnere lettet på sløret, og de gikk imot profetene. Og det er hva slags tilstand de kom inn i. Årsaken til det, var at de glemte hvor disse velsignelsene kom fra.

136 Og dere Metodister, og dere Baptister, dere Presbytarianere! Dere Metodister kan huske John Wesley. Dere Baptister! John Smith gråt over folkets tilstand til hans hustru måtte lede ham til bordet, for hans øyne hadde svellet opp og lukket seg av å gråte og be hele natten lang. Hva er i veien?

137 John Wesley sa at en av de største ting... jeg tror det var en av de tidligere Metodistfedre som sa, “Vanæren til døtrene i Metodistkirken var at de begynte å bli så verdslige. De bar ringer på deres finger.” Hva ville han si nå, med shorts på?

138 Hva skjedde? Åndelig hukommelsestap. Det er nøyaktig hva det er, (dere) har glemt hvor dere kom fra. Dere fikk alle disse ting på grunn av Guds godgivenhet. Godhet gjorde det for dere.

139 Tror dere dette er en underlig ting? Det er nøyaktig (ett) med Jesu Kristi Ånd, det er profeti. I Johannes Åpenbaring, kapittel 3, så står det, “Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.” Ser dere, vet det ikke! Hva er det? Åndelig hukommelsestap. De vet det ikke.

140 Menighetene har pengene nå. Der er nesten ikke en menighet i landet, en denominasjon, som ikke er verdt millioner på millioner av dollar. (De) legger millioner på millioner av dollar i bygninger og ting, og forkynner at Herrens Komme er for hånden. “Rike,” og sier, “jeg fattes intet.” (Med) de best utdannede forkynnere de noen gang har hatt, (som) vet om mer om teologi enn de noen gang har visst. Og de har de største bygninger, de best utvalgte stedene i byen. De får straks hva de vil ha. Og hva gjør de så? (De) får åndelig hukommelsestap, og glemmer at det var Gud som gjorde det for dem, akkurat som Israel.

141 Og Bibelen profeterte, Jesus Kristus sendte Sin Engel til Johannes og sa at denne siste tidsalder ville ha dette åndelige hukommelsestap. Dere husker at de var “usle,”. De tenker at de er store. De tror at de har noe. Men Han sa at de var “ynkelige, usle, fattige, blinde, nakne, og visste det ikke.” Og det var ingen måte å si det til dem på.

142 Hvis en mann var her ute på gaten, i skam, eller en naken kvinne, på gaten, blind, så ville det være en ynkelig tilstand å være i. Men hvis de hadde sin rette forstand, (og) visste hvem de var, (og) at de var menneskelige vesener, og det var meningen at de skulle ha klær på seg; vel, dere går ut der, de er menneskelige vesener, og skal identifiseres med den menneskelige rase; og så er de der ute, “usle, ynkelige, blinde, og nakne.” Og du går til ham og sier, “Broder, du er naken.”

143 “Hør nå her! Jeg er doktor den og den! Pass dine egne saker. Jeg skal si deg en ting, jeg tilhører den og den! Du har ingenting med dette din hellig-ruller, å fortelle meg noe!” [Tomrom på lydbåndet - Red.]

144 Fortell dem at “det er galt for en mann å gjøre dette, og for folk å gjøre de ting som de gjør.”

145 Da vil de vil la deg få vite at deres forkynner er vidsinnet. Ser dere? Hva er det? De har glemt Herren Jesu bud. La Ham komme ned å gjøre tegn og undre som Han sa at Han ville gjøre, så vil de ikke tro det. Det er åndelig hukommelsestap. Ser dere, de har glemt det! De er nakne, og vet det ikke, de er ikke klar over det.

146 De tenker, “Alt som er nødvendig, er at jeg tilhører menigheten.” Å, broder, det betyr ikke mer for Gud enn å være en frimurer eller noe annet, i en hvilken som helst annen losje. Å tilhøre en menighet betyr ikke noen ting for Gud.

147 Dere må være Guds sønner og døtre. Du må være født av Gud, og Gud er Ordet. Når jeg blir en del av min far, så blir jeg hele min far. Når du blir en del av Gud, så blir du Gud fullt ut. Hele Hans Ord, du tror alt av Det. Åndelig hukommelsestap!

148 Hva om du ikke visste hva ditt navn er, og hva det var? Og hvis du kom fra en fin familie, som jeg håper du gjorde. Hvis du kom fra en fin familie med mennesker, hva om du glemte familienavnet, og du gikk ut her og levde skamfullt? De sa, “Er ikke ditt navn Jones,?” eller hva enn det var.” “Vel, jeg vet ikke hvem jeg var.” Ser dere? Det er en forferdelig ting å være i, en forferdelig tilstand å komme inn i.

149 Vel, det er hvor menigheten har kommet. Den skulle være Jesu Kristi representasjon. Men den har glemt det, fordi den har fått sprøytet inn i seg læresetninger og denominasjoner, som de har akseptert i stedet for Ordet. “Og de er nakne, blinde, elendige, og vet det ikke,” og ingen måte å fortelle dem det på.

150 Kan hende at jeg aldri vil være i Birmingham igjen, men dette er gangen da de skal høre det. Ser dere? Ser dere? Stemmer. Jeg er bare... jeg er ikke ansvarlig for noe annet enn å så Sæd. Gud leder Den til stedet hvor Den skal gå.

151 Glemme, ja, de glemte Løftes Ordet. De glemte. Israel var i den slags knipe når Jesus kom. De hadde glemt. De så, de sa at de trodde det ville komme en Messias. Men når Messias kom og identifiserte Seg Selv ved Ordet, da hadde de så mange tradisjoner at de gjorde Guds Ord virkningsløst.

152 Og Jesus lovet, at rett før endetiden, “Som det var i Sodoma, slik ville det være.” Det skulle være en identifikasjon, og folket er så tradisjonelle at de gjør Guds løfter virkningsløse ved deres tradisjoner. Åndelig hukommelsestap! Åndelig hukommelsestap er nøyaktig hva det er. De har glemt disse ting.

153 “Å, jeg tilhører dette. Jeg har gjort dette. Jeg danset i Ånden. Jeg gjorde dette. ”Vel, du og du, det har intet å gjøre med det i det hele tatt.

154 Hvordan kan du være en Kristen og så fornekte Ordet? Du kan ikke gjøre det. Gud er Ordet. Hvis Ordet er i deg, da er du og Ordet det samme. Hva hele Ordet er, er du. Amen. Hvis jeg lever i denne generasjonen, og hva denne porsjon av Ordet har lovet for denne generasjon, må jeg være. Hvis jeg skal være en Kristen, så må jeg være identifisert med alt som Bibelen forkynner og står for.

155 Halleluja! De kommer til å kalle meg for en helligruller uansett, og jeg føler meg ganske religiøs akkurat nå. Ja, sir.

156 Jeg må være identifisert med alt som denne Bibel forlanger. Den krever det. Og hvis jeg ikke har blitt rammet med denne moderne dags åndelige hukommelsestap, så vil jeg bli, og kan bli identifisert med Det. Hvis jeg fornekter Det, da har jeg åndelig hukommelsestap. Noe har hendt, jeg aksepterte en trosbekjennelse eller en læresetning, eller en menighet eller en gruppe med mennesker. “Jeg kan ikke gjøre det,” når Ordet kommer og identifiserer Seg Selv.

157 Det er hvorfor Jesus ikke var anerkjent. “Å,” de sa, “Vel, denne mann er hellig, vår hellige prest, og vår hellige dette.”

158 Og Jesus sa, “Dere er av deres far djevelen, og hans gjerninger gjør dere.”

159 Visste dere at Kain ofret et like så godt offer også? Han var oppriktig, bygget et alter, knelte ned og tilba, og ofret et offer, og ba til Gud. Og hvis det er alt som Gud forlanger av deg å tilhøre menigheten og ha et alter, og betale din tiende og gå på møter, og leve et godt liv; hvis det er alt Han forlanger, da var Han urettferdig i å dømme Kain, for han gjorde samme tingen. Ja sir. Det stemmer.

160 For Religion betyr “et dekke,” og du kan ikke bli dekket av dine egne gode gjerninger. Der er bare en ting som Gud vil akseptere, og det er Jesu Kristi Blod. Det er det eneste dekket. Utenom det, hvis du sier, “Behold trosbekjennelsen,” da er det åndelig hukommelsestap! Det er hva som skjer.

161 Legg merke til nå. De hadde glemt deres Ord. De hadde glemt Bibelen. De hadde glemt løftene. De prøver å leve i glansen av hva Metodistene var, hva Baptistene var, hva noen andre var. Her er dagens løfte, og Gud taler Det gjennom Sitt Ord, og stadfester igjen, og beviser at det er så, og fortsatt så tror de det ikke. Åndelig hukommelsestap! Det er nøyaktig rett. Det er fullstendig hukommelsestap, de tror det absolutt ikke.

162 En Fransk soldat. Jeg ble fortalt en liten fortelling før vi slutter. Jeg visste ikke engang at det var så sent, og jeg har omtrent ti sider med notater igjen her. Jeg får ta det en annen gang. Legg merke til, en Fransk soldat. De fikk en masse soldater inn fra hæren, og de hadde hukommelsestap. Det kommer fra sjokk i kampene. Og de hadde et program, de ringte opp og lot folk som hadde savnet sine kjære få ringe og se om de kunne gjenkjenne disse guttene. Ikke noe håp for dem, kanskje var det en eller to ut av dem som fikk tak i det. Og de tok resten av dem og satte dem i et sanatorium, hvor de måtte bli resten av sitt liv.

163 De dro oppover åssiden, toget trakk. De stoppet ved en stasjon og slapp guttene ut så de kunne få strekke på bena sine. Og vaktene gikk ut på åsen for å vokte dem. For med hukommelsestap, så måtte de passe på dem.

164 De passet på en ung kar der, han kom seg ut og begynte å se omkring på den vanntanken, så seg rundt over hele åsen. Han gned seg i ansiktet og studerte. Han kikket igjen, og han så på den vanntanken. Han så seg omkring på stasjonen, og han begynte å gå. Og i stedet for at vakten stoppet ham, så fulgte han etter ham.

165 Han gikk opp over åsen og ned en liten sti, snudde til høgre og gikk oppover en annen liten ås, og kom til en liten tømmerhytte. Han kikket, og ut av porten kom en gammel mann med en stokk i sin hånd, han kom og kastet sine armer omkring ham og sa, “Min sønn, jeg visste at du ville komme tilbake.” Og gutten kom til seg selv. Hans hukommelsestap hadde forlatt ham. Han kunne identifisere hvem han var. Han visste at det var hans far.

166 Å, du Korsets soldat, som har blitt sjokket av så mye trening, så mange denominelle sjokk og trosbekjennelser, og ting av verden. Hvorfor stiger du ikke av noen få minutter og ser deg omkring i Bibelen? Kan hende du vandrer omkring, og det kan være at du finner deg selv identifisert her i Ordet som en troende en av disse dager. Kan hende at du ikke kjenner Ham. Kan hende at du kommer til deg selv slik som den bortkomne sønnen gjorde, og finner deg selv. Kan hende at du finner din identifikasjon i Guds Ord.

167 Noen sa her om dagen, for ikke så lenge siden, “Men Broder Branham, se på oss Pinsefolk, hvor fine kirker vi har. Vi har forkynnere som har blitt opptrenet.”

168 Hør, når en mann gifter seg med en hustru, så stoler han ikke på hennes skjønnhet. Nei. Han stoler på lojaliteten i hennes løfte, hennes ord. Han stoler ikke på hennes skjønnhet. Han stoler på hennes lojalitet.

169 Og slik er det når du gifter deg med Gud. Du stoler ikke på noen store fine kirker dere kan bygge, men på løftet som Jesus Kristus gjorde, slike som, “Jeg er den samme i går, i dag, og for evig tid.” Tror dere det? [Forsamlingen sier, “Amen.” - Red.] La oss bøye våre hoder et lite øyeblikk.

170 Jeg undrer meg på, i kveld, i bygningen hvor folket sitter, hvor der er menn og kvinner som er Evige, Evighets bestemte mennesker. Og dere vet at en dag før eller senere må dere møte Gud. Jeg undres på om dere har hatt et lite snev av dette hukommelsestap, og dere vil... dere har vært identifisert med de gale ting, og dere vandrer omkring i kveld, og finner ut at dere ikke kan bli identifisert i Kristus Jesus? Vil du løfte opp din hånd og si, “Be for meg Broder Branham, Jeg ønsker å bli identifisert som en virkelig Kristen, en ekte troende.” Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Velsigne deg! Å ja, over alt. Herren Gud velsigne dere.

171 Kan noen på galleriet si, “Broder, jeg tror virkelig at det er Sannheten. Jeg tror, som Kristne, vi er ikke Kristne slik de pleide å være for år siden.

172 Hva med dere Pinsefolk, da deres mødre og fedre pleide å stå på gaten her ute, og slå på en gammel tamburin. Og deres mødre, hvordan hun måtte være bekymret, og streve med dere barn. Noen ganger måtte dere gå uten klær og alt mulig annet. Men far og mor var trofast til Saken, til å holde opp Kristus.

173 Se hva dere Pinsefolk gjorde for femti år siden. Dere kom ut av organisasjonen. Det var hva som gjorde dere til Pinsevenner. Dere adskilte dere selv fra de vantroe. “Og som en so til sin søle, og hunden til sitt spy,” dere dro rett tilbake og gjorde det samme, gjorde samme slags rot som dere kom ut av. Hva er i veien? Åndelig hukommelsestap brøt ut blant folket. Dere har fått deres trosbekjennelser og deres denominasjons papirer nå, og dere er på like fot med resten av dem. Dere ønsker å være med resten av dem. Dere tillot deres kvinner å klippe håret sitt, og å gå med maling. Dere tillot dem å gjøre alle disse tingene, tillot alle disse greiene i kirkene. Hva er det? Åndelig hukommelsestap.

174 Så, før dere visste av det, når Gud begynte å komme blant folket, hva skjedde så? Dere kunne ikke motta det. Ser dere, dere har vært så syke av det hukommelsestapet, det eneste som dere noen gang har hørt. Tror dere ikke at dere burde stige ned fra den trosbekjennelsen noen få minutter og ta opp Bibelen, og se hva en Kristen skal identifiseres som? “Disse tegn skal følge dem som tror.”

175 I Apostlenes Gjerninger så sa Peter, “Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi Navn til syndenes forlatelse, og dere skal motta den Hellige Ånds gave; for løftet er til dere, og til deres barn, og alle dem som er langt borte, endog så mange som Herren vår Gud skal kalle.” Hvis de forteller deg at det ikke er slik, da har din pastor et skadelig tilfelle av åndelig hukommelsestap. Han kan ikke finne seg selv identifisert med den Menigheten. (Det er) ikke en organisasjon; (men) en Menighet, et mystisk Kristi Legeme.

176 Nå er den Hellige Ånd her. Han er her for å gjøre nøyaktig hva Han lovet å gjøre. Mens dere er her med deres hoder bøyet, bare fortsett å be. La den Hellige ånd Selv tale. Se om dette...enhver vet det, løftet, hva det er for denne dag. Dere som er trengende i kveld, mange av dere løftet opp hendene deres. Før dere gjorde det...

177 Jeg undres, mens vi er her og virkelig ber for de syke, så undres jeg på om dere kan komme bort fra den vantroen, den denominasjonen, den trosbekjennelsen som forteller deg at disse ting ikke er slik. Den som vil fortelle deg dette er av djevelen. Når de gjør det, “Vil de aldri bli tilgitt, hverken i denne verden, eller den verden som kommer.” Hva om Dette er Sannheten? Bare tenk, hva om det er, hvor er du? Ser dere, dere behøver ikke å tale det ut; bare tro det i ditt hjerte. Og der er folk her som tror dette. Jeg har sittet rett her i de to siste kveldene og arbeidet under noe. Å du, jeg holdt på å bite meg i tungen for å holde meg fra å kalle det rett ut.

178 Og husk min venn, det er mellom deg og Gud. Hva om det er galt, og du tenker slik? Vet du hva som vil skje, du vil aldri bli tilgitt for det. Åndelig hukommelsestap. Du vil gå rett videre inn til din evige død, i vantro. “Den som ikke tror, er allerede fordømt!”

179 Be for din sykdom nå, og si, “Herre Jesus, Du lovet. Jeg...” Kan hende det er fremmede her, som aldri har vært her før.

180 Jesus lovet, “Som det var,” jeg skal ta et Skriftsted, “i Lots dager,” da Gud var manifestert i et legeme av kjød, og folket, Abraham, den utvalgte gruppe, den utkalte gruppe. Og Abrams navn ble forandret til Abraham, da så han Ordet gjort kjød, og Det skjelnet tankene som var i Saras hjerte.

181 Og når Abrahams Kongelige Sæd kom, (Kristus) så var det hva Han gjorde, og de kalte Ham for “en djevel.”

182 Han sa, “Når den Hellige Ånd kommer og gjør den samme ting.” Han sa, “Der er tilgivelse når dere kaller Meg for det, (en djevel) men, når dere taler imot den Hellige Ånd, så finnes det ingen tilgivelse.”

183 Må Han nå, i Sin Kraft, komme gjennom denne forsamling av mennesker, hvor enn du er, og med Hans åndelige skjelning som viser at Han er Ordet. Så hvis der er noen her som lider av hukommelsestap, så vil de ikke... være uten unskyldning, før dette alterkallet er gjort.

184 Må Herren Gud hjelpe. Nå med deres hoder bøyet, oppriktig bedene.

185 Det sitter en dame her fremfor meg. Hun har sine hender oppe mot sitt ansikt. Hun lider av et ryggrad problem. Hun har også nervøsitet. Hun har magevanskeligheter, og hun sitter her framfor meg nå. Og for at hun kan vite, hun er ikke fra dette landet, (Staten) Hun er fra en by som heter Macon. Ja. Tror du at Gud kan fortelle meg hvem du er? Du er frk. Ayers. Hvis det er rett så løft opp din hånd. Jeg er en fremmed for deg. Det er sant, er det ikke? Nå er dine vanskeligheter over. Jesus Kristus; du rørte ved Hans kledning. Han gjorde deg frisk. Bare tro det nå.

186 Der er en mann som sitter bak i bygningen. Han søker etter dåpen i den Hellige Ånd. Han står her fremfor meg. Han er heller ikke herfra. Han er fra Carolina, Charlotte. Lepoe er hans navn. Tro av hele ditt hjerte, og Gud vil fylle deg med den Hellige Ånd min…broder, dersom du tror det.

187 Over her til høyre for meg, her er en… mann og hans hustru som sitter rett foran meg her. Det er et gammelt par, til høyre for meg. Damen lider av en tykktarmtilstand. Hennes mann har hjertetrøbbel. De er ikke herfra. De er fra Tennessee. Herr og Fru Thomas, hvis dere vil tro av hele deres hjerte, løft opp deres hender og dere kan akseptere deres helbredelse. Jesus Kristus gjør dere friske. Det er nøyaktig hva Han lovet å gjøre, men jeg har aldri sett (disse) folk i mitt liv. Åndelig hukommelsestap!

188 Jesus sa, “De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre. En liten stund, og verden ser Meg ikke lenger; men dere skal se Meg, for Jeg,” Personlig pronomen, “vil være med dere, endog i dere til verdens ende.” “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for evig tid.”

189 Og nå, til menn og kvinner her inne, som har noe galt med seg, at dere ganske enkelt ikke kan se hvordan......dere ønsker å tro, men dere kan ikke komme inn i det, og dere ønsker å bli bedt for. Dere ønsker å akseptere Ham mens dere er i Hans Nærvær. Vil dere komme opp her og stå ved siden av meg, og la meg be og legge hender på dere. Hvis dere ville komme opp her nå, dere som lider med åndelig hukommelsestap, og som ønsker å bli bedt for, slik at dere vil bli frigjort fra dette. Hvis du ikke er en troende, men ønsker å bli bedt for, kom opp hit og stå. Gud velsigne deg unge mann. Flere som vil komme? Gud velsigne deg dame. Kom. Gud velsigne deg unge dame. Noen andre som vil komme? Kom og stå her oppe nå.

190 Åndelig hukommelsestap. Jeg ønsker ikke å være plaget med det. Må Gud forby. Bare la meg... la meg dø av hva som helst, men la meg aldri dø som en vantroende.

191 Kom og aksepter Ham nå. Vil dere ikke gjøre det? Kom (ned) fra galleriet venner. Det er bare noen få skritt ned hit, og det kan bety forskjellen mellom død og Liv for dere.

192 Se her. Jeg kan ikke få Kristus til å gjøre noe. Kristus behøver ikke å gjøre noe annet enn en ting. Han må holde Sitt Ord. Han må gjøre det for å være Kristus, å være Gud. Han må holde Sitt Ord.

193 Husk nå, at dersom du ikke er sikker på din opplevelse, hvorfor ikke komme ned nå. Hvis du bare tilhører en denominasjon, hvis du er et Pinse barnebarn. Gud har ikke barnebarn. Han har sønner og døtre, men ingen sønnesønner og datterdøtre. Ser dere? Gud har ikke det. Han har bare sønner og døtre, og dere vet ikke om dere er det.

194 Kanskje har du talt i tunger, kanskje har du danset. Du kan ha gjort alt dette. Det er i orden. Jeg har ikke noe imot det. Men om du fortsatt har dette åndelige hukommelsestap, så kom ned, kom og stå her. La oss be om det. Hva sier du kirkemedlem, som bare...bare et nominelt kirkemedlem, hvorfor kommer du ikke opp her og blir kvitt det rett nå.

195 Jeg vil ikke dra fra Birmingham, å vite, at en dag, når Dommen kommer, og jeg må stå fremfor dere... Husk bare, jeg kommer til å møte dere igjen. Om jeg aldri møter dere på denne...(jord, så) kommer jeg til å møte dere ved Dommen, og jeg må svare for hva jeg har sagt i kveld.

196 Hør nå. Omvend dere venner! Omvend dere, og kom ut fra det. Kom ut derfra. Kom nå.

197 Dette burde få hver kvinne som klipper håret i dette landet, eller på dette sted til å komme opp her nå. Det stemmer. At dere ikke har fått nok nåde til virkelig å si, “jeg ønsker, jeg ønsker å la håret mitt vokse ut Broder Branham.” Det burde… Vel, jeg har ikke nok nåde til å gjøre det. Hvorfor sier du, “Har det noe med saken å gjøre?”

198 Her for ikke lenge siden kom det en stor forkynner til meg og sa, “Jeg ønsker å legge hendene på deg Broder Branham.” Han sa, “Alle ser på deg som en profet.” Jeg sa, “Jeg har aldri sagt at jeg var en profet.”

199 Han sa, “Men folket ser på deg som en. Du river alltid på de kvinnene i å gå med shorts,” og (det var) en Pinsemann. Og (han) sa, “Å gå med shorts, klippe håret, og ting.” Han sa, “Det er ikke din sak.” ”Jeg sa, “Hvems sak er det da?”

200 Han sa, “Disse mennesker, hvorfor lærer du ikke de kvinnene hvordan de skal være, og ha store åndelige gaver, og hjelpe folk i stedet for å prøve på...” Han sa, “ De ser til deg. Hva du forteller dem det tror de.” Han sa, “Hvorfor forteller du dem heller ikke hvordan de skal få tak i store gaver og å hjelpe folk, i stedet for altid å fordømme dem?” 201 Jeg sa, “Hvordan kan jeg lære dem algebra når de ikke engang vil lære deres ABC?” Ser dere? Ser dere?

202 Du må begynne fra bunnen, omvend deg eller forgå! Jesus Kristus har grundig identifisert Seg Selv her kveld etter kveld. Og dette er kvelden hvor vi gikk over til (dette), for denne frelse. Det er bare noen få steg opp hit, og jeg har masser av tid til å vente.

203 Husk Birmingham, deres blod er ikke på meg. Jeg er uskyldig. Og hvis dere virkelig har den Hellige Ånd, så har dere en anledning til å komme nå. Og hvis dere lider av en slags kirkelighet som får dere til å ha åndelig et hukommelsestap, hvorfor kommer dere ikke? Jesus er kuren. Vil dere ikke komme?

204 Noen har gått fra galleriet nå. Jeg ventet for å se hvor de var, om de gikk ut eller kom til alteret. Disse her nede, kom opp og rundt. Det stemmer. Dere som er her, kom å stå rundt alteret og si, “Jeg er ferdig med dette.” Ja, de kommer ned, to damer. Det er fint.

205 Kom rett opp nå. Bare noen få steg fra det. Og de stegene kan bety hele forskjellen.

206 Se nå, jeg vil spørre dere om noe. Hva om Han kom i kveld? “Å,” sier dere, “Han kommer ikke,” Jeg vet ikke om Han gjør eller ikke. Dette er det siste tegnet. Husk, (det er) SÅ SIER HERREN! Har dere hørt meg si dette uten at det var sant? Dere ser deres siste tegn. Det er Skriftsmessig. Dere har sett deres siste tegn Pinsevenner. Bli ikke oppblandet med hva Han lovet Israel etter Bortrykkelsen; det gjelder ikke dere. Dere er ferdige da. Ser dere? Nå er deres dag. Nå er deres tegn. Nå er deres tid. Ikke forkast det. Ikke gjør det. Det er best at dere kommer. Tror dere at jeg er Guds tjener? Husk.

207 Birmingham, jeg har aldri møtt finere mennesker. Dere er de fineste mennesker som jeg kunne ønske å møte i mitt liv, men dere trenger en vekkelse. Dere dør. Dere får åndelig hukommelsestap. Dere er døende. Ikke gjør det. Ta imot dette som dere har fått. Bring det kvikt opp igjen, før Jesus kommer.

208 Ja vel, mens de...fortsetter å komme. Bare la dem fortsette å komme til vi får alle som Herren kaller opp her. Kom nå.

209 Bli kvitt hukommelsestapet. Den store Lege er her for å helbrede dette, og ta det fra dere. Han har bevist at Han er her. Hvor mange vil identifisere det ved å løfte opp din hånd og si, “I sannhet tror jeg det.” Og Han sa, at hvis dere...ser dere? Han er her. Ser dere? Bare tro.

210 Hvor mange vet at jeg forteller dere sannheten, at dere er døende og trenger en vekkelse? [Forsamlingen sier, “Amen.” - Red.] Ser dere? Det er sant.

211 Dere er fine mennesker. Man kan ikke finne bedre. Der finnes ikke noe bedre hjertebank enn under disse gamle Sørstatsskjortene her nede. Det stemmer, virkelige (fine) mennesker! Men folk, det er best at dere våkner opp ganske kvikt! [Broder Branham banker tre ganger på talerstolen - Red.] I den time dere ikke tenker, så kan det skje. Kan hende det ikke skjer, jeg vet ikke.

212 Men husk at dere får deres siste advarsel, så fly mens dere har tid til å fly. Kom nå. Så lenge som de kommer skal jeg vente, fordi der kan være... En sjel er verdt ti tusen verdener. Og så lenge som folk blir overbevist...

213 Jeg ville like å se dette bryte inn til en stor vekkelse som ville anbringe hver menighet rundt her; hvis dere ville bryte opp deres forskjeller og få all selviskhet bort, og akseptere den Hellige Ånd. Dere gjør krav på å tro det. Dere gjør krav på å tro det, og når det kommer til det å identifisere seg selv, så trekkes dere bort fra hverandre. Hvorfor ikke forene hjertene med Guds Ord og tro Sannheten? Det er saken. Dere vil bare fortsette å dø, og dø, og dere går rett videre ut til Laodikea. Det er nøyaktig hva Han lovet, det vil bli slik. Vil dere ikke komme nå? Nå er dagen. Nå er den akseptable tid. Se hva den Hellige Ånd vil gjøre.

214 Jeg vil at alle forkynnerne her som er interessert i dette folket, til å komme å be sammen med meg. Kom opp her, alle dere forkynnere som er interessert i disse menneskene. Kom, bare kom rett rundt og gå inn blant folket, forkynnere eller personlig arbeidere. En god personlig arbeider, en kvinne som ønsker å stå med disse kvinnene nå. Jeg kommer til å tro av hele mitt hjerte, at den Hellige Ånd vil komme inn på dette sted rett her nå og bare identifisere Seg Selv blant dette folket.

215 La meg nå instruere disse mennesker her først. Nå venner, hva enn dere er her for, Han vet. Jeg kan bevise det for dere. Jeg vil ta en for en og bringe dere opp på denne plattformen, og der vil ikke være noe som Han ikke vil gjøre kjent. Slik har det vært siden jeg var en liten gutt. Det er ikke den gaven det er snakk om. Spørsmålet er om dere kan motta det? Tror dere det? Han er her nå. Vel, hvis Han er her, da er der bare en ting, Han holder Sitt Ord. Bare tro at du mottar det, aksepter det, stå opp og si, “Herre Gud, jeg er her for å akseptere det,” stå da bare der til det skjer.

216 Slik som Buddy Robinson sa det en gang ute i en maisåker. Han sa, “Herre, hvis Du ikke gir meg den Hellige Ånd, når Du kommer tilbake så vil du finne en haug med bein som ligger rett her.” Han var dødsens oppriktig. Og dere kommer ikke å få noe fra Gud før dere blir desperate nok.

217 Har dere lagt merke til dagens avling. Har dere lagt merke til hva vi gjør? Vi har faktisk nok Gud rundt oss til vi kan komme opp til plattformen og si, “Ja, kanskje det er best at jeg kommer opp.” Dette er erfaringen verden over. “Ja, det er best at jeg går opp og står.” Sier, “Vel, vel, jeg vet ikke. Her er jeg.” Hm! For et sted å være på! Der er ingen ild som brenner. Der er ingen entusiasme. Der er ikke et “gå inn i Det!” Og, som en evangelist, så tar det livet av meg å se Guds folk i den tilstanden. Vi skulle være i brann.

218 Men dere ser, hva er det? Det er nøyaktig hva jeg fortalte dere. Joh. Åpenbaring 3, “Dere er lunkne. Og,” Han sa, “fordi dere er lunkne så vil Jeg spy dere ut av Min munn.” Stemmer det? [Forsamlingen sier, “Amen.” - Red.] Det er hva Han sa. Og hvis Han sa det, så er det hva Han kommer til å gjøre. La oss ikke være den (slags) forsamling. 219 Dere er her, trengende. La oss få tak i det, eller dø rett her. Det stemmer. Få tak i det, eller dø.

220 Nå min kjære broder og søster. Hvis jeg kunne komme ned og hjelpe deg å gjøre noe, så ville jeg sannelig gjøre det. Ved en gave kan jeg fortelle deg hva du er her for. Jeg kan fortelle deg hva det er ved den Hellige Ånd. Ved Guds Ånd kan jeg fortelle deg hva du kom for, hva du har gjort, hva som vil bli i fremtiden, eller noe likt det. Men det tar seg ikke av det. Dere må akseptere Dette selv. Det må være dere!

221 Er dere klare nå? Løft opp deres hånd og si, “Jeg er rede. Jeg er rede til å dø rett her.” Ikke gjør det med mindre du mener det. “Jeg er rede til å dø rett her, eller få hva jeg ønsker fra Gud.” Amen. Er dere virkelig rede? [Forsamlingen fryder seg og sier, “Amen.” Red.]

222 La så forsamlingen stå opp, overalt, til sammen nå, til sammen, la oss forene oss selv sammen. La oss be. La oss bare...Dere forkynnere, gå opp blant disse mennesker her, hver av dere, dere representerer Kristi hånd nå.

223 Dere som ønsker den Hellige Ånd, dere som ønsker en opplevelse, ikke en følelsesmessig opphisselse; dere ønsker den Hellige Ånd, Livet, Livspiren på innsiden av deg. Og dere ønsker å bli kvitt det hukommelsestapet som får dere til...dere kan ikke identifisere dere selv. Dere vet ikke hvor dere står, dere vet ikke hva dere er; la oss bli kvitt det rett nå! Der er en ny Fødsel her for dere, en virkelig ekte ny Fødsel.

224 La oss nå legge våre hender over på disse mennesker. La enhver av oss løfte opp våre hender og be i en akkord.

225 Himmelske Far, i Jesu Kristi Navn, gi Herre, i Jesu Kristi Navn, at den Hellige Ånd vil komme i kveld, denne Lørdag kveld, hvor den Hellige Ånd faller som en mektig framfarende vind. Må disse mennesker bli døpt i den Hellige Ånd. Må Guds Ild og Kraft ikke forlate dem. Hvis de er her til morgenen, må de bli, bli til den Hellige Ånd kommer.

226 Det er tanken! Slik er det! Der er det! [Broder Branham banker fem ganger på talerstolen. - Red.] Det er den Hellige Ånd som kommer. [Broder Branham taler til noen mens han forlater talerstolen, “Jeg har gjort det, jeg er ferdig.”] Det er...Tro Det nå! Aksepter Det! Bli fylt med Hans... [Forsamlingen fortsetter med bønn og lovprisning.]