Jeg kommer å holde meg til hva han bestemte ifølge Gud for faktisk å være den Guddommelige rekkefølgen.

Og selvfølgelig vet dere at ånden er på utsiden. Det er grunnen til at Bror Branham kunne forkynne "De Salvede i Endetiden," siden folk hadde en hard jobb med å finne ut hvordan i all verden noen som Judas, i Herren's Navn og med Gud's Kraft, kunne helbrede syke, oppreise døde, og

gjøre alle de tingene Judas gjorde og som folk gjør idag, og de er til og med ikke engang født på ny. De er ganske enkelt salvet av Den Hellige Ånd fordi det da er helt klart at Gud's Ånd kan komme på mennesket's ånd, og da kommer de tingene i virksomhet. Således taler Bror Branham om mennesket som en tredelt person som er legeme, ånd, og sjel. Han sier:

§ 61. "Mennesket er skapt akkurat som et hvetekorn. Det er et frø; mennesket er et frø. Fysisk er du frøet fra din far og mor, og livet kommer f ra f faren. Den bløte og kjøttslige delen kommer fra moren. Så de to sammen, egget og blodet kommer sammen, og i blodcellen er liv, og der inne begynner det å utvikle seg ved at barnet formes."

Nu vil selvfølgelig dette bli dradd i tvil. Denne oppskriften som er fremlagt her, vil bli debattert av en hvilken som helst fysiolog, hvem som helst som er inne i, du kunne kanskje si, i forståelsen av hva du kan si er den fysiske strukturen. Leger vil være uenige, og jeg har hatt mennesker som har skrevet til meg om det.

Nuvel, den faktiske, enkle Sannheten i denne saken er denne at det er sant at den mannlige - den mannlige sæden har livet i seg, men husk på at selv om hankjønnet har livet i seg, så og si, så er kvinnen's egg også levende i den, betydningen at det ikke er en død substans ellers kunne ikke livet eller sæden fra den andre forene seg med det. Den har et liv der, men da Bror Branham lærte dere om barnet's form 4 livmoren, før det kommer ut, sparker og rykker det på seg i muskler og nerver.

Det er ikke et virkelig levende vesen. Det livet, dvs. Den ånden som Gud tillater, er absolutt nødt til å komme inn i det. Nuvel, vi ser på sæden. Nu er dette lett å forstå, og dere hørte meg si mangfoldige ganger antar jeg, i det minste ett dusin ganger, hvordan, når Bibelen sa: "Og la jorden frembringe marken's dyr osv."

Noe slikt noe kunne ikke skje. Det skulle da være det samme som skulle skje med mennesket. Den tingen som var ånd, og ikke i stand til å kunne sees og bli berørt og forstått i betydningen av substansen's dynamikk slik vi kjenner til hva substans er, måtte nødvendigvis bli iført en form. Okay. Sæden i seg selv, som er bitte små biter av substans, er ikke noe. Det er livet som er inne i den som teller. Så derfor er det livet i den som f forener seg med egget, og som tar substansen og forener seg med den andre substansen. Det frembringer barnet ellers ville der ikke bli noe barn. Så det er ikke et spørsmål om å overse dette og gjøre den til en eller annen vitenskapelig avhandling, men det er å forstå hva en profet fra Gud sier for å få vite hva som er Sannheten. Vi bryr oss ikke det dustens grann om hva en doktor sier, eller hva vitenskapen sa, inntil han faktisk kan produsere livet, når han faktisk kan produsere et liv av ingen ting eller f ra det enkle protein som i seg selv ikke inneholder liv slik en bergart kan inneholde protein. Nu låter det merkelig, men det er sant. Det er grunnen til at de betrakter ting nu, og de sa der kunne være liv på månen. En eller annen gang for lenge siden kunne der dog ha vært.

De er en flokk av skrullete idioter. Du skjønner, folk tar hatten av for både det ene og det andre, og så tar de hatten av for en prest - åh Gud! Nuvel, halleluja! En dag skal det være over, og min sjel skal ikke bli plaget, og din sjel skal ikke bli plaget. Du skjønner, folk kan være født dum, men det er like så underlig at de synes å forbedre seg i det. En venn sa: "Du må sannelig være dum."

"Ja," svarte jeg, "det tok meg lang tid å bli slik."

Så vi ser hva Bror Branham sa, som er fullkomment riktig, forutsatt at du forstår hva hans tanke er, og hva han egentlig taler om.

§ 62. "Nu har ethvert frø et skall på utsiden. Innsiden har den bløte delen, og på innsiden av den bløte delen ligger

§ 63. "Det er nøyaktig slik. Og der er bare en vei til den. Den er myndigheten til selv å ta et valg."

Nuvel. Så nu, i sjelen, har den myndigheten til å tro eller til å tvile. Nu sier det: "Du har.

--du --kan, da plasserer han deg i bildet, eller egentlig er det å forstå her at når du taler om det som er deg, det som er ditt egentlige deg, er det den forutbestemte livsspiren inne i sjelen du ser på, skjønner du. Nuvel, husk nu på Adam som en --- ikke som en rettferdig, men som en uskyldig, et enkeltindivid rett fra Gud's hånd, og hans hustru, som kom ut f ra ham, hadde det valget. Nu kan du ikke nekte på det. Han hadde valget til å akseptere tro eller tvil. Å tro Ordet eller å tvile på Ordet.

Nu, Eva vet vi gjorde det, og vi vet at Adam begynte å tenke, ut ifra det som har med legemet å gjøre, og det som bidrog til det sansemessige i legemet. Begynte så å resonnere, og begynte å 'leke' seg mer og mer med legemet hvor fristelsen, den fysiske fristelsen, ligger, og han ble trukket inn i det med henne fordi der er et åndelig element også der' som ligger i det at han ikke ønsker å miste henne, og han visste at Gud hadde sagt at han ville forlate Gud pga. Henne. Nuvel

§ 63. "...der er bare en vei til den. Den er myndigheten til fritt å ta et valg. Du kan akseptere tvil eller du kan akseptere tro, en hvilken som helst av de to du ønsker åvirke inn på."

Nu er det der en meget hard 'uttalelse, og jeg tror den er en som vi ikke ønsker å finne oss i. Jeg tror det er en vi faktisk ikke ønsker å ta som alvorlig og sier: "Godt, jeg blir nødt til å holde meg til reglene når det gjelder det," eller, lite granne altfor nøyeregnende.

Vi har ikke nok av de nødvendige opplevelsene. Vi er altfor teoretisk, og har ikke det opplevelsesmessige. Nu sier jeg 'opplevelsesmessig' fordi poenget er at jeg ikke tror vi skulle være eksperimentelle fordi det med det eksperimentelle menes at det kunne kanskje virke, og det kunne ikke. Opplevelsesmessig betyr at du skal erfare noe. Så vi er innrettet på det opplevelsesmessige når det Gjelder Gud's Ord, forhåpningsfulle.

§ 64. "Derfor begynner Satan på den viktigste delen for å få mennesket's sjel til å tvile på Gud's Ord. Gud begynner på den viktigste delen ved å legge Sitt Ord inn i den sjelen."

Og det er sant f fordi mennesket ble til en levende sjel, og Han begynte å tale til sjelen.

§ 64. "Der har du det. Det er det som gjør det."

Selvfølgelig ser vi da nu her at legemet har en hjerne, og sanser, til å få informasjon med. Vi hører Ordet er i sansene og hjernen, og Det går til sinnet, dvs. Den åndelige delen. Ånden, den delen, bestemmer så det som skal gjøres med Ordet, og det er akkurat hva du ser 1 1. Kor. 2.

§ 65. "Dersom denne menigheten, rett nu, kunne bli forenet, og på den måten knyttet sammen" (vær obs nu) "slik at hver eneste person ville kunne være i en enhet, uten skygge av tvil noe sted, ville der ikke være en skrøpelig person i vår midte i de neste 5 minuttene. Det ville ikke være noen her, som ønsker Den Hellige Ånd, som ikke vil ta imot Den om du bare kunne få den der spesielle tingen bragt i orden!"

Nu, det er hva vi har forkynt i alle disse årene hvor jeg har hatt full jobb med å instruere dere ved å være med dere med det lille jeg kan gjøre, ikke som pastor, men som lærer. Det er her vi har stått, og som vi håper på å få se en eller annen dag om ikke så lenge, Ordet's Dynamikk, Som er blitt forkynt fra denne talerstolen, det som dere tror vi mottok fra profeten, spesielt med min forståelse. Deretter vi, hvis vi er den sanne, hva du ville kalle det, 'den sanne hagen', Herren's Hage, og med det riktige, som Bror Branham sa: 'gjødningsmiddelet,' de riktige bestanddelene, som fikk Sæden sådd der inne, skal regnet og solen bringe Den frem. Så avgjort skal dem bringe frem den samme Hveten i Oppstandelsen. Vi ser etter disse tingene. Derfor sier han her:

§ 65. "Dersom menigheten, rett nu, kunne bli forenet og knyttet sammen på en slik måte at hver eneste person ville være i en Enhet..."

Hva taler han om nu?

Han taler om sinnet hvor Paulus selv sa: "At dere må være av ett sinn." Nu vet vi at dere ikke kan være av ett sinn, dypest sett i komponentene, eller delene, med mindre vi er nøyaktig av ett sinn i den virkelige Åpenbaringen slik Den kommer fra profeten fordi alle disse andre tingene vil mislykkes i å ta din riktige posisjon. Uten det sanne Ord kan vi finne oss i en slags falsk salvedes drømmeland!

§ 65. "Om dere bare kunne få den der spesielle tingen bragt i orden,"

dvs. Ved å bringe sinnet i orden, sinnet festnet på Gud´s Ord.

§ 66. "Nu er det der kampen begynner, rett der, i ditt sinn,"--— —- —— "Husk på at det ikke er Christian Science nu, ånd over materie."

Nu, her er forskjellen.

Våre sinn...

§ 66. "Sinnet (dvs. Intellektet) aksepterer Livet Som er Gud´s Ord."

--- og det er Gud's Ord Som bringer Livet.

Christian Science, Mary Baker Eddy. Sa at der ikke er noe mer virkning i Jesu Kristi Blod en i blodet fra en hane. De er helt og holdent hedninger som er gått i stå. De har ikke hatt en bønn, de har ikke en sjangse. De kunne ikke engang være dumme jomfruer, ikke så langt som jeg kan se det. De ville måtte så avgjordt kvalifisere seg til slangens sæd for å gjøre hva de gjør.

La oss nu være ærlige. Jeg er ikke dommer --- hør her, du er nødt til å ha -- hør nu. Ordet er Dommeren eller så er Det ikke Dommeren. Hvis vi ikke kan trekke — ta Ordet og la Det stå. Da står det slik som Ordet sa det. Da er der noe galt med oss. Vi --- vår kjærlighet er litt av en todelt sjarlatan av en ting. Den er ikke en kjærlighet for Gud. Den er en kjærlighet til dumskap. Akkurat den tingen Satan ønsker for deg. Men jeg ønsker du skal se disse tingene. Christian Science tror ikke at Jesus Kristus var Gud.

Han var Gud, og Han er også Mann Som vi ikke kunne se. Husk på at Bror Branham bragte det ut. Christian Science-kvinner kom til ham Nu, her er hva vi gjør.

Våre sinn aksepterer faktum. Vi sier ikke at der ikke er en slik ting som kreft, fordi, der er kreft. Vi sier ikke at der ikke er en slik ting som synd fordi der er synd. Vi sier ikke at der ikke er en slik ting som død fordi der er død. Hvor dum kan du bli?

Du ser en mann ligge med nesen i været, og råtner og går i oppløsning. Hvem —vet — ssssh — å du slette tid. Mitt sinn går i stå over dumheten. Vi aksepterer disse tingene.

§ 66. "Sinnet aksepterer Livet Som er Gud´s Ord." Det er et rør. Livet kommer gjennom det, og det er Gud's Ord Som bringer Livet. Hør nu. Han sa:

§ 66. "Kun din tanke kan ikke ---" få tingene til å skje som du ønsker skulle skje. "Kun din tanke kan ikke gjøre det, men Gud´s Ord bragte ---- kun Gud´s Ord. Det er ikke min kraft nu, "men Gud´s Ord bragt inn i kanalen i din tanke." er Det Som gjør det.

Så du ser, det er ikke min kraft. Det er hvor ditt sinn blir sammensmeltet med Gud's Ord, Som inneholder Liv og Kraft.

§ 66. "Skjønner? Det er ikke tanken slik som Christian Science gjør de , ånd over materie. Nei, det er ikke tingen. Men ditt sinn aksepterer Det, og griper Det."

Ser du? Det er hva Gud´s Ord har å si om det.

§ 66. "Hva er ditt sinn kontrollert av? Din ånd." Nu kunne faktisk Bror Branham være den som sier her: 'Ditt sinn kontrolleres av din sjel,' og jeg legger inn sjel her for å lese dette slik:

§ 66. "Din sjel. Og din sjel griper Gud´s Ord, og Det er tingen som har Liv i Seg. Det bringer Liv inn til deg." Fordi vi ser på det faktum at Ordet er nødt til å komme ned i sjelen. Det er absolutt nødt til å være en Ordsjel. Den kan ikke være et Ord — kan ikke være en sjel uten et Ord. Nu, hvis Det ikke kommer ned i sjelen, det meste Det kan gjøre er ganske enkelt å salve ånden din. Nu sier Det: "Det bringer Liv inn til deg." Så røret er Gud´s Ord. Nu her er hvor vi leste fra, og som vi avsluttet med.

§ 67. "Å Bror, når det finner sted—-" Hva er det som finner sted? Når ditt sinn aksepterer og griper Ordet slik at sinnet nu er kontrollert av Ordet og ikke av ånden hvori ligger dine resonneringer, og dine innbildninger, og ditt indre følelsesliv, og alle disse tingene unntatt hvor det blir kontrollert og har bare med Ordet å gjøre, når det finner sted kommer Livet i Ordet gjennom den Ordkanalen -det er det som skjer- og da § 67.

"blir Gud´s Ord manifestert inne i deg." Nu, vær obs igjen.

§ 67. "Å Bror, når det finner sted——" er hva han taler om her oppe; ikke ånd over materie, men sinnet kontrollert av Gud´s Ord.

§ 67. "Når Livet kommer ned den" Ord "kanalen," vil det si at Gud´s Ord kommer inn i deg. Gud´s Ord manifesteres inne i deg. Så forklarer han den redegjørelsen han kom med ved hjelp av Skriften: "Dersom I bor inne i meg, og Mine Ord inne i Eder, da be om hva I vil, og det vil bli gjordt for Eder." Så hva vi ser på er da her denne spesielle måten hvori et Liv i Tro kan bli så absolutt manifestert, og i den grad at Gud tar over og vil virkeliggjøre hva det Løftet gav oss* Så han sier her nu:

§ 67. "Å Bror, når det finner sted, og når Livet kommer ned igjennom den kanalen, inne i deg, blir Gud´s Ord manifestert inne i deg." Og han sier:

"Dersom I bor inne i Meg, og Mine Ord inne i Eder, da be om hva I vil, og det vil bli gjordt for Eder."

Det lille verset her: "Dersom I bor inne i Meg..." er det samme som han sier her oppe: "Å Bror, når det finner sted." når Det, Gud´s Ord, fortrenger alt som er inne i deg som en sammensatt person, og integrert balansert såkalt menneskelig vesen, bare du legger alt det til side, da, det som du ber om, vil bli gjordt. La oss nu gå til Bibelen, og vi skal se igjen hvordan det ble gjordt av en spesiell mann kalt Abraham fordi han er vårt eksempel. Rom. 4, det 13. verset:

13. "For Løftet, at han skulle bli arving til jorden, ble ikke gjordt for Abraham eller for hans Sæd ved Loven, men ved Troenes Rettferdighet.

14. for hvis de som er av Loven blir arvinger, er Troen ugyldig, og Løftet gjordt uten virkning .

15. fordi Loven bevirker vrede, for hvor det ingen Lov er, der er ingen overtredelse."

Så det er Sannheten. Hvis du ikke vet det, ventes det av deg at du gjør en helomvending og, med andre ord, der er ingen lov mot å gjøre helomvending; du kan gjøre alle de helomvendinger du ønsker.

Nu,

16. "Derfor er det av Tro forat det måtte bli ved Nåde, for til enden måtte Løftet være sikkert for all sæden, ikke bare til den som er av Loven, men også til dem som er av Troen i Abraham, som er faren til alle oss.

17. Som det står skrevet: Jeg har gjordt deg til en far for mange nasjoner fremfor Ham Som han trodde, til og med Gud —" (merk deg nu definisjonen på Gud.) "—Han levendegjør den døde, og kaller de tingene som ikke er som om de var."

Nu er det definisjonen Abraham måtte ha i sin time fordi han trengte til at hans legeme ble levendegjordt fordi, sedmessig sagt var han død. Han var en død Ånd uansett fordi han måtte få barnet med Sara, og hun var ufruktbar. Så kom dagen da hun ikke bare var ufruktbar, men hun var også død så langt som hva angår reproduksjon fordi der var ingen egg som kunne komme ned i det hele tatt. Hun var —det var forsvunnet hos henne, tiden for liv, og hele tingen var helt borte.

Nuvel. Så derfor så han i sin time etter å bli levendegjordt, og han visste Gud kaller ting som ikke er som om de var. Så han ble tvunget til å gå rundt og si: "Jeg er en ung mann, og min hustru er en ung kvinne. Vi skal ha et barn." Nu kan du si hva du vil, men det er hva du ser på. Og dette er hvor vi finner at folk som forstår bekjennelse og Tro, der er dere 100% riktig. Du gjør ikke Gud til en løgner, du gjør Gud sanndru.

"La ethvert menneske være en løgner, men Gud være sanndru." Vær obs nu.

19. "Og ved ikke å være svak i Tro —"

Nu er det en ting vi aldri noen gang ble virkelig klar over at Tro_er den største Kraften i Universet. Den er Gnisten Som åpner opp for Den Hellige Ånd Som kan —Som dominerer Universet.

"Og ved ikke å være svak i Tro — "Hvordan kan du være svak i Tro når Gud gav deg Tro nok til Løftet? Fordi, Han kunne ikke gi deg et Løfte med mindre du hadde Tro fordi Gud ville bli urettferdig. Vær obs nu.

19. "...så han ikke på sitt legeme nu dødt da han var omtrent 100 år gammel, heller ikke dødheten i Sara´s livmor."

Nuvel. 100 år gammel kom han til dette punktet, til kun det å tro.

20. "Han vaklet ikke i vantro på Gud´s Løfte;" Merk deg nu det. Han tok en beslutning. Han hadde makten ^ til å ta en avgjørelse, og gjorde det.

20. "...men han var sterk i Tro idet han gav Gud ære— " Og merk deg at hans Tro tok en annen vending. Han var ikke svak i Tro, han var sterk i Tro. Han var bare ikke nøytral, noe som henger på en streng med håp om at han kommer dit. Han sa han hadde overflod av Tro, og han gav Gud ære. Å gi Gud ære for hva? For det han skulle få, hvem Gud var, og hva Gud sa.

21. "...og ved å være fullt overbevist om at..."

Merk deg. Den. Fulle overbevisningen kom ikke førenn opp til denne stunden. Det var en prosess.

21. "...ved å være fullt overbevist om at hva Gud hadde lovet var Gud i stand til å gjøre."

Med andre ord, han kom til det punktet hvor du og jeg kommer til hele tiden.

Kan dette faktisk bli gjordt i påsyn av hva doktoren har sagt, og det som jeg vet er min egen virkelige tilstand? Nu ser jeg: "...ved ikke å være svak i Tro," og fordi han ikke var svak i Tro, og bare fordi han, ikke var svak i Tro, så var det Den Som ga, ham det privilegium til ikke å se på sitt eget legeme, nu dødt, dødt eller ved grundig å legge merke til eller ved å forsøke å finne en eller annen liten pille eller medisin, eller noe i den retningen, som han muligens kunne gjøre bruk av til å gjøre ham litt godt i dette spesielle tilfellet. Så få tak i alle de bøkene du ønsker over? Afrodisiacs? Så kommer det ikke til å virke. Dødt er dødt. Skjønner? Så legemet fungerer ikke. Okay.

20. "...vaklet ikke i vantro på Gud´s Løfte..." Med andre ord, han hadde ingen vanskelighet med seg selv, han hadde ingen vanskelighet med noen ellers, han kom til full overbevisning. Og jeg regnet med at hans fulle overbevisning var make til apostlene´s: "Lev eller dø, synk eller svøm. Hvem skal vi gå til? Du alene har det Evige Livet's Ord."

Med andre ord, her er jeg i den tilstanden hvor jeg er i ,den svakeste, motbydeligste posisjonen i mitt liv, det som ser ut for aldri skal kunne skje. Jeg står på det nu, og det er alt der er til det. Jeg tok min beslutning, alt annet er sludder. Og der er hvor vi står, på vår fullkomne Tro ikveld i dette Budskapet Du kommer til punktet av det som i folks øyne er latterlig skjebnetro, gamle Abraham, at du burde vite bedre, eller dere fugler, dere underlige skruer, hør etter, dere gamle branhamitter: "Vet ikke alle dere at ned igjennom tidene har de alle hatt en eller annen som tror han er Elias?"

Det betyr ikke at der ikke skulle være en Elias som skulle komme. Noen er nødt til å ha rett. Dere sier: "Enn om vi ikke har rett?" Uten tvil ville det være vidunderlig å vite hvem som har rett fordi. Bror og Søster, den demonstrasjonen som vi har hatt, den tror jeg ikke kommer til å bli g jord t make til av noen som helst, og i hvilken som helst fremtid. Hør nu, Israel er tilbake i hjemlandet. Bare husk det.

Husk på at når Israel er tilbake i sitt hjemland er det tiden for Oppstandelsen. Noen sier: "Oppstandelsen kan ikke komme før enn Elias står frem."

Jeg bryr meg ikke om hva hvem som helst sier. Ikke på noen måte fordi Jesus Kristus er nødt til å komme tilbake for å plukke opp de levende som var død. Så de vet ikke hva de snakker om. Vi vet det. Vi er Abraham,

21."...ved å være helt overbevist om at hva Han hadde lovet, var Han også i stand til å gjøre.

22. Og derfor ble det tilregnet ham for rettferdighet." Ikke for hans tilfelle alene, men det ble tilregnet ham for oss. Det er tingen, ser du.

24. "for vår skyld, og for oss også, dem som det skal bli tilregnet hvis vi tror på Ham Som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde,"

og vi tror sannelig på Ham fordi Han er her nu, og vi vedkjenner oss Ham. Godt! Abraham vaklet ikke på Gud´s Ord. Han var fullstendig overbevist, og ordet overbevise betyr overgivelse og oppstigning til; overgivelse, oppstigning, til Det. Se, nettopp oppstigning til.

Med andre ord, du overgir din avgjørelse til Det. Hvis du er overbevist, overgav du deg, og steg opp til Det.

Nuvel, du skjønner, den bestemmelsen tar du. Vi er ikke som Jakob 1,5-8 hvor det sies:

"En tvesinnet mann er ustabil på alle sine veier." Han blir nødt til å be i Tro, ikke å vakle i noen ting. Med andre ord, dette er for meg at Abraham ikke vaklet, som betyr å være i strid med seg selv, eller i tvil, ' ' nøler eller vakler, som i Jakob's brev. Han overgav seg til Troen Som var hans Liv, gitt ham av Gud. Han holdt seg til Den inntil han en dag kom til punktet hvor han var så absolutt full av seier angående dette ene Løftet. Skjønner? Med andre ord, du ser den praktiserte Tro; du ser på praktisert Tro. Med andre ord, praktiser din Tro, hold urokkelig fast på Den. Når jeg nu taler om dette Ordet, Som kommer ned med Livet inne i Seg gjennom oss, er Det sammenpresset; dvs. Det er forklaringen på:

"I bor inne i Mine Ord, og Mine Ord bor inne i Eder; be om hva I vil, og det skal bli gjordt."

§ 68. "Så hva bevirker det? Fra midten av hjertet, som er sjelen derifra utgår..." det levende Ord "...Det Som gir Næring til hver eneste kanal."

Når nu Abraham kom til det punktet, ble hver eneste kanal fylt med Livet i det Ordet. Med andre ord, der var nu ingenting formet imot ham, men Ordet formet alt for ham, ser du. Nuvel,

§ 68. "Vanskeligheten med det er at vi står her inne med en hel del tvil idet vi forsøker å akseptere det som er der ute." Nu sa han i våre hjerter, her inne, på innsiden. Vi står her inne, vi ser ut på ting, og vi forsøker å bringe dem inn til oss selv. Vi ser på det, men der er altfor megen tvil her inne til å tro at vi vil kunne få en forbindelse med Gud Selv slik at Han vil gjøre disse tingene for oss. Der er altfor megen tvil her inne. Nu sier han:

§ 68. "Du blir nødt til å stoppe det, og komme med det sanne Gud's Ord ned den kanalen, og da går det automatisk ut av seg selv."

Nuvel, det er nødt til å bli stoppet ved hjelp av matingen av sjelen i sitt indre ved Gud´s Ord, den konstante anvendelsen, til tross for alle disse sansene og materielle tingene her ute, og disse indre åndelige konfliktene vi har. Så når det Ordet er der inne. Blir Det automatisk.

Nu har jeg i flere år visst at visse ting blir automatisk. Jeg diskuterte det med Bror Branham en gang som hadde med hans egen tjeneste å gjøre. Og jeg har sett det i mindre deler av min egen. Når du kommer opp i en spesiell omstendighet eller inn i et spor, kommer det automatisk en vei i livet. Det er hva du kaller en vane.

Nu er alt liv, liv egentlig i en vulgær definisjon, og det er virkelig altfor galt at det er i en vulgær definisjon som jeg mener er plump, grov, og fryktelig sann, så er vi ikke annet enn vanemønstre, hver eneste en av oss. Vi er ikke noe annet enn et konglomerat av vanemønster. Og disse vanemønstrene er jeg redd for er akkurat det som er årsaken til alle våre komplekser, og vi går alle sammen rundt og synes synd på oss selv idet vi lister oss utenom problemet: "Jeg har et kompleks." Dere – dere løgnere. La meg si det rett ut, og jeg sier det rett opp i ansiktene deres fordi jeg innrømmer det selv. Jeg har ikke et eneste kompleks. Jeg er bare doven. Det er det hele. Jeg vil bare ikke se i øynene det å gjøre den rette tingen.

Nu ble dere sjokkert, og jeg har det bare godt. Jeg trakk frem sjokkeringsgeværet mitt, sjokkstråler som skyter på vannet, som treffer dere. Og alle dere svulmer opp og nøler. Jeg har ingen medlidenhet med dere fordi jeg ikke kan ha medlidenhet med meg selv, og slippe unda med den. Begynn med å tvinge deg selv, bare noen få ganger, og se hva som skjer med deg. Det er det som er galt med småbarn, Ingen disiplin noe sted. De er ikke blitt lært disiplin. De faktisk... Vet du, i Det Gamle Testamentet, hvor Skriften taler om det?

Skriften gjør ikke det. Folk snakker om disiplin. Disiplin er å lide. Der er en disiplin i det å elske. Der er en disiplin i det å overgi seg. Der er en disiplin i det å tåle. Der er en disiplin med det å ha overbærenhet. Bare begynn med å sette det igang. Dere vet hva jeg mener. Jeg sier dere Sannheten. Legg så merke til hvordan kompleksene begynner å forsvinne. Kompleks er bare som—, mest som—, vel-, jeg vet der kan være en slik ting som et kompleks på det området hvor man kan bli såret. Jeg har vært såret, men se nu, det er ikke noget; du må nødvendigvis fortsette å leve. Vel, jeg er virkelig blitt utsatt for meget galt. Det er sikkert at det ikke har skadet munnen noe.

Du kan sette ned en stor bolle med iskrem med 40 giftsorter, eter det fete som ikke kan komme ned på buksene eller kjolene.

Der er ikke noen slik ting, Bror/Søster, bare en snakking om et kompleks. Hva måtte Bror Branham si, at den kvinnen f hadde et kompleks fordi hennes mor døde da hun var ganske liten pike, og pappaen hennes måtte bade henne og ta seg av henne. Da hun fikk en mann, fikk hun et farskompleks. Derfor giftet hun seg med en eldre mann. Hun kunne ikke engang ha et riktig forhold til ham. Så Bror Branham, hva sa han til henne? "Skulle ønske du gikk avsted og kjøpte deg noe pent neglisje, og begynn å oppføre deg som en ung kvinne med en kjekk ektemann." Vel, når et kompleks ble gitt henne så lett, skulle hun ha gjordt det for lenge siden. Der er ikke noget virkelig kompleks.

Nei, jeg kan ikke gå med på dette sludderet, og jeg står. Her oppe, og jeg blir kanskje nødt til å svare på det ved Den Hvite Trone Som allerede er her. Men jeg kan fremdeles ikke forandre min forkynnelse om det. Jeg kan ikke gjøre. Det. Nu er der en slik ting som du fikk vanskeligheter med, et kompleks av en størrelsesorden som Bror Branham hadde – en fordrukken far, som ikke du har. Og det krevde litt av et mot. Men han kunne stå på talerstolen så syk, og ingen visste en ting om det. Han ble revet i stykker av folk med sine behov, så fryktelig nervøs at han holdt nesten på å gå i spinn. Av og til så han ut som et dyr jaget av mennesker. Han var aldri – aldri uvennlig med noen. Han sa aldri en ting til noen, såret aldri noen. Så du skjønner, alt dette snakket om komplekser til meg – vel, den verste kritikken angående den tingen er min egen. Jeg er nødt til å innrømme det, jeg sier Sannheten så godt jeg kan. Jeg tror at jeg her oppe virkelig forsøker å si; Sannheten. Du er nødt til å ta hva Gud´s Ord sier.

For meg er der ikke en slik ting som et stort kompleks som åpner vinduet og alt mulig annet. Begynn med å ta Gud's Ord.

"Åh, vær så snild, jeg har fått et kompleks. Jeg kan ikke treffe mennesker."

Bibelen sier:

"Den som vil ha venner er nødt til å vise seg selv vennlig...." (Ordspr. 18.24.) Jeg har et kompleks. Kan ikke få venner. Du din hykler.

Bibelen sa til deg: "Gå og vinn venner." Ha! Der satt jeg dere fast. Gjorde jeg ikke? Du-, der en ikke en psykologisk en som enhver forteller deg. Jeg kan finne det i Bibelen, og bevise det med Gud's Ord. Hvis den loven ikke kan finnes i den Bibelen, er den ikke en sann lov. Den er en løgn fra helvetes avgrunn. Noen dumme. Såkalte vitenskapelige—— pss, hvem trenger dem.

Nuvel. Nu ser vi på denne kanalen her. Han sier her:

§ 68. "Så. Hva bevirker det? Fra midten av hjertet, som er sjelen, derifra utgår..." det levende Ord "...Det Som gir? Næring til hver eneste kanal. Vanskeligheten med et er at vi står her inne med en hel del tvil idet vi forsøker å akseptere det som er der ute."

Med andre ord, der er en ubesluttsomhet som vandrer frem og tilbake idet der tviles på både det ene og det andre, og forsøker likevel på å få hva vi sier er tilgjengelig for oss hos den gode Gud Som vil gjøre gode ting for oss.

§ 68. "Du blir nødt til å stoppe det, komme ned den kanalen——-"

Med andre ord, du blir nødt til å stoppe det, og begynne a virke inn på den kanalen på den måten Gud´s Ord forteller deg du skal gjøre det, som er å begynne å mate Gud's Ord inn dit inntil Det griper tak og begynner Selv å virke automatisk. Med andre ord. Der er Liv i Det. Du trenger ikke å mate Livet, Livet er inne i Det. Alt du trenger til å gjøre er å fortsette med å tilføre Ordet til røret. Det gir Ordet ned til sjelen der inne, og Ordet vil komme frem. Nu sa han:

§ 68. "Det det gjelder om er hva som er på innsiden ..." Den tingen som teller er innsiden.

"...Satan´s måte å gripe det an på skjer innvendig fra!!" Med andre ord, han ønsker å holde deg i tvil der inne når vi ikke skulle være det. Nu, for meg her, dette er når vi kan plassere denne fullkomne Åpenbaringen med Ordet, og vi har et dobbelt vitne som Det sier det i Hebr. 6. Nu taler jeg om dette i Budskapet´s betydning, den Fullkomne Tro Som kom med det Fullkomne Gud´s Ord. Og i det 13. verset i kap. 6:

13. "For når Gud gav Løftet til Abraham, fordi Han ikke kunne sverge ved noe større, sverget Han ved Seg Selv

14. idet Han sier: "Virkelig velsignelse vil jeg velsigne deg med, og ved å mangfoldiggjøre vil jeg mangfoldiggjøre deg.

15. Og så. Etter at han i tålmodighet hadde holdt ut, fikk han Løftet." " Da hadde han — merk deg nu hva Gud sier her, og da måtte nødvendigvis Abraham være tålmodig, og husk på at prosessen med tålmodighet intensiverer Troen Som ligger inne i oss. Du begynner å forsterke alt i ditt Åndelige vesen. Nu.

16. "For sannelig sverger menn ved det som er større, og en ed for bekreftelse er for dem en slutt på all strid...,"

Nu er Gud størst av alle. Han sa menn sverger ved den større, og de tar de større tingene for å romme de mindre. Nuvel,

17. "..hvori Gud, Som er villig til rikelig å vise til Løftet's arvinger det uforanderlige i Hans Råd, bekreftet Det med en Ed,

18. at ved to uforanderlige ting som det var umulig for Gud å lyve i, skulle vi ha en sterk trøst, vi som har flyktet til et fristed for å gripe fatt i håpet satt fremfor oss,

19. håpet vi har som et sjelens anker både sikkert og urokkelig, og som trer inn i det innenfor Forhenget,

20. dit hen Forløperen er i..."

Nu ser jeg på det i denne henseende at Gud gav ikke bare Sitt Ord til Abraham. Han kom ned, og bekreftet det Ordet for Abraham. Og det er hvor vi er idag. Gud kom ned og bekreftet Sitt Ord for oss. Gud har ikke bare gitt Ordet, men Han sverget ved Seg Selv. Med andre ord. Gud kom ned og gjorde Det synlig, eller åpnet Sin egen Ed Som var Hans Ord. Vi har en tofoldig bekreftelse på at Gud gjorde det, og Gud vitner med Det. Nu er det den slags Tro vi har Som gjelder denne Endetidens Budskap. Og den Fullkomne Tro, og dog taler ikke Bror Branham om den Fullkomne Tro. Han taler mer om Troen Som er en Fullkommen Tro Gud gir oss, at du og jeg kan bruke Den i adgangsmuligheter til Livet i visse problemområder. Nuvel. Nu sa han at det er på innsiden her vi er nødt til å få det bygget opp fordi det er i sjelen hvor avgjørelsen ligger. Så la oss mate sjelen. La oss komme dit inn og befeste sjelen. Fint. Nuvel, han illustrerer hva vi sa her oppe.

"Du blir nødt til å komme ned den kanalen sammen med det sanne Gud´s Ord."

Hvilken kanal? Sinnet's kanal til ånden til sjelen; få Det rett ned og inn der. Så vil Det komme tilbake, og Det blir spredt gjennom ditt liv, tilbake fra sjelen til ånden til sinnet, her ute, og dere står rett der og venter som Gud's sønner, og Gud begynner å virke for dere. Hvorfor? Fordi Det er på innsiden. Nu sa han: "Det er innsiden det gjelder."

§ 69. "Nu sier du: 'Jeg stjeler ikke, jeg drikker ikke... "en slik ting som det der.

§ 69. "Det har ikke noe med det å gjøre. Ser du? Det gjelder innsiden." Ser du?

§ 69. hvor god du er, hvor moralsk du er, hvor sannferdig du er, de tingene blir respektert,"

selvfølgelig,

§ 69. ''men Jesus sa: 'Uten at et menneske blir født på ny..."

Nu illustrerer han her et menneske som ikke er født på ny som gir klart til kjenne disse fine karakteregenskapene, moralske egenskaper, gode karakteregenskaper som: 'jeg stjeler ikke. Jeg drikker ikke, jeg lyver ikke. Jeg banner ikke, gjør ikke noe arbeid på søndagene, gjør ikke hverken det ene eller det andre,' nu sa han at det er godt alt sammen, og man respekterer de tingene. Det er godt. Men du vet du har noe som er nødt til å skje på innsiden. Du er nødt til å bli født på ny. Skjønner?

§ 69. "Skjønner? Det er nødt til at noe må skje på innsiden. Hvis ikke, blir det en kunstig ting, påtatt."

Jeg lyver ikke, jeg svindler ikke, jeg røker ikke. Det er ikke kunstig for det mennesket eller den personen som hevder det. Det er kunstig i Gud's øyne ifølge Gud's Ord. Det er nødt til å være inne i deg.

§ 69. "Hvis ikke. Blir det en kunstig ting. Påtatt..." fordi "for nede i hjertet ditt ønsker du å gjøre det likevel." Nu forstår du hva han sier her. Det dype ønsket etter å gjøre disse tingene er absolutt nødt til å gå sin vei.

Nu er det ikke slik at du ikke kan bli overvunnet til sine tider, roen du ville helt sikkert ikke bli vanebundet fordi vanebundet betyr at du gjør det fordi det er der inne til å gjøre det. Nu, for denne andre er det der inne for å gjøre det, men han gjør det ikke fordi han har et eller annet som plager ham som f.eks. Hans samvittighet eller et eller annet ellers, noe som han er lært, eller noe i Loven. Slik den mannen sa det: "Jeg skammer meg over å stjele noe, skammer meg over å bli grepet." Du skjønner, jeg syntes det var meget godt plassert. Så her er det.

Selv om et samvittighetsfullt, moralsk liv er godt så erklærer det ingen Tro. Tro tar det mottatte Ordet Som vårt fundamentale faktum så vi får øynene våre vekk fra oss selv og våre gjerninger, og på Ordet Som kunngjør hva Gud vil gjøre for oss. Nuvel. Adferd foruten Åndelig Liv ved Ordet er loviskhet eller bare selvdisiplin i et slags samvittighetsfullt individ. Så nu sa han at ettersom innsiden må bli født på ny, for deg å være en Kristen slik at du mister det dype ønsket etter å gjøre den gale tingen, så kan du bli fristet; der er måter for folk å falle på. De faller, men det blir ikke vanebundet med mindre du er blitt lært feilaktig slik som disse to enslige fuglene som snakker om polygami og slike ting som det.

Jeg vet ikke hva de lærte på Paulus´ tid om den unge mannen som hadde sin far´s unge hustru. Sikkert at det er nødt til å ha vært en slags råtten lære et eller annet sted fordi menigheten gjorde ikke noe med det. Svært så drittsekkaktig. Samme stinkende tingen rett her Idag. Nuvel.

§ 70. "Det kan ikke være kunstig, de er nødt til å være ekte,"

som er en Gjerning av Den Hellige Ånd. Som Det sier deg i l.Kor. 2. får Det frem Ånden's Gjerning og din egen ånd.

Ser du.

§ 70. "Og der er bare en vei som Det kan komme ned på..." for å få noe virkelig ekte. Ikke kunstig, " .. og ved at den er via myndigheten til fritt å ta et -valg, kommer Det inn i sjelen via dine tanker."

Med andre ord, nu kan du ha dette på innsiden ved åpen invitasjon og disiplin eller du kan kaste det. Så enkelt er det. Det er opp til deg. Bror Branham sier her idet han forklarer det:

§ 70. "Som et menneske tenker i sitt hjerte, slik er det. Dersom I sier til dette fjell:

'Flytt deg, og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at hva du har sagt vil komme til å skje, kan du få hva du sa.'

Fikk du tak i det? Der har du det. Skjønner? Der er slagmarken ." Okay. Det kan ikke være kunstig, det kan ikke være en påtatthet. Det er nødt til å være ekte, det som kommer innenifra, fra Kilden Som produserer det virkelige. Hvis Kilden, Som produserer det virkelige, ikke er der, har du en falsk fontene. Du frembringer en falsk ting selv om det kan se ut som den ekte tingen. Ja, akkurat. Den virkelige Dåpen med Den Hellige Ånd, ja, den er nødt til å være ekte. Og der er bare en vei du kan få realiteten på, og det er opp til deg å ta en beslutning hva du vil skal komme ned i din sjel via dine tankebaner. Nuvel, dette kan bare bety en ting. Ordtanker er absolutt nødt til å bli gitt kursretningen i våre sinn, dag og natt slik det sies i 5. Mosebok. Så la oss bla tilbake og se på det. Nu er dette, Bror/Søster, noe som kommer på linje med Malakias det 3. kapittel, folket som kommer sammen.

Så la oss lese 5. Mosebok 6,' 6-9:

"Og disse Ord, Som jeg pålegger deg denne dag, skal være i ditt hjerte.

7. Og du skal flittig lære dem til dine barn, og skal tale om dem når du sitter i ditt hjem, og når du går på veien," (du skal tale) "og når du går og legger deg," (tal Ordet til din hustru, siste tingen om natten, og første tingen om morgenen når dere står opp, tal Ordet)

8. "Og du skal binde dem som et tegn på din 24 høyre hånd for de skal være som "panneboks" mellom dine øyner."

Du lager en liten boks, og du legger Gud´s Ord ned i den, og du holder den frem for dine øyner, rett her, så det er akkurat som om du muligens er under påvirkning hele dagen lang. Ja, det ventes av deg at du blir påvirket av Gud's Ord. Jeg bruker ordet "påvirket"- Faktisk betyr det egentlig "a være klar over" men du får en påvirkning; og på din hånd, som får deg til å kjenne at du tenker Gud's Ord, og at du -gjør Gud's Ord.

9. "Du skal skrive dem på ditt hus' søyler, og på dine porter." Okay.

5. Mos. Kap. 11. Ta vers 18:

"Derfor skal du lagre disse Mine Ord i ditt hjerte og i din sjel," (nu kan det ordet "og" være en preposisjon "endog") "i din sjel, og bind dem som et tegn på din hånd slik at de må bli "panneboks" mellom dine øyner," (alltid å se til Gud's Ord)

19. "og du skal lære dem til dine barn idet du taler om dem når du sitter i ditt hjem, når du går på veien, når du legger deg, når du står opp.

20. Og du skal skrive dem på ditt hus' dørstolper, og på dine porter,

21. at dine dager kan bli mangfoldige, og dine barn's dager" (mangfoldige) "i det Landet Som Herren sverget til deres fedre på å gi dem som himmelens dager på jord."

Med andre ord, ønsker du å nå 1000-års riket i Endetiden?

22. "For hvis du flittig vil holde alle disse budene som jeg påbyr deg, å gjøre dem, å elske Herren din Gud, å vandre på alle Hans veier, og klynge deg til Ham..."

Hvordan kan nu du i all verden elske Herren din Gud førenn du har gått igjennom prosessen i Romerne det 5. kapittel som er å adlyde Gud´s Ord idet du holder Løftet fremfor dine øyner inntil Gud begynner å forstørre Sin Tro og Kjærlighet inne i oss?

Som jeg sa på søndag. Der er ingen som virkelig elsker Herren mens han lider. Du ganske enkelt-— det — at —hør etter. Det er en av de mest absurde tingene noen kan si. Det er et Åndelig forhold. Har ikke en ting å gjøre med sansene dine, at din hukommelse og de tingene går imot det. Men der er ingen måte til noen gang å ha Kjærlighet på, og til å se den tingen vokse, unntatt på den måten.

22. "For hvis du flittig vil holde alle disse påbudene, som jeg påbyr deg, å gjøre dem, å elske Herren din Gud, å vandre på alle Hans veier, og klynge deg til Ham,

23. da vil Herren drive ut alle de nasjonene fremfor deg," (din irritasjon, og leddgikt, og min synstilstand, fotsopp mellom tærne, og alt ellers)

24. "hvert eneste sted som fotsålene dine trør på skal være ditt," (hvert eneste Skriftsted du ønsker å stå på) "fra ødemarken og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til og med til havet så langt øyet rekker skal være din kyst. (Med andre ord, du får det.)

25. "Der skal ikke være et menneske som skal bli i stand til å stå fremfor deg, for Gud Herren skal legge frykten for deg, og skrekken for deg, på hele landet du skal trø på, som Han har sagt til deg.

26. Se, jeg setter frem for deg denne dag en velsignelse og en forbannelse,

27. en velsignelse hvis du adlyder Herren din Gud's Bud Som jeg påbyr deg denne dag;"

Hvordan skal du kjenne dem med mindre du lytter, og legger dem i ditt hjerte?

28. "Og en forbannelse hvis du ikke adlyder Herren — din Gud's Bud, men viker til side, ut av veien som jeg påbød deg denne dag, å gå etter andre guder som du ikke har kjent,

29. og det skal skje når Herren din Gud har bragt deg inn til det Landet, dit du går for å eie Det..." osv. "for å eie Det, skal du legge velsignelsen på fjellet Garisim, og forbannelsen på fjellet Ebal."

Som jeg har sagt mang en gang, der er et av Bibelen's hovedprinsipper: Velsignelsen, forbannelsen, velsignelsen, forbannelsen osv. 32.

"Og du skal overholde å gjøre alle de vedtekter og dommer som jeg har satt fremfor deg denne dag."

Javel? La oss nu bla over til Matteus; det jeg ønsker her, Mattens 23, har jeg nedskrevet her.

1. "Da talte Jesus til mengden, og sa til Sine disipler,

2. idet Han sier: 'De Skriftlærde og Fariseerne sitter i Moses' sted."

Med andre ord, de satt der idet de forsøker å tolke Moses for deg. Vi er Moses, vi er lovgiverne.

3. "Derfor, hva som helst de byder, merk dere det; merk dere det og gjør det, men gjør ikke dere etter deres gjerninger for de sier det og gjør det ikke.

4.

For de pålegger tunge byrder, og vanskelige å bare, og legger dem på mennesker's skuldrer, men de selv vil ikke flytte på dem med en av sine fingrer.

5. Men alle deres gjerninger gjør de for å bli sett av mennesker; de lager sine små lærbokser brede," (med andre ord, små bokser som de plasserer her oppe) " og gjør kantebåndet på klesdrakten større," (du skjønner, vandrer som Aron, presten.)

6. "og elsker de aller øverste plassene ved fest og sjefsplassene i synagogene,

7. og hilsener på markedsplassene, elsket å bli kalt Rabbi, Rabbi, av mennesker.

8. Men bli ikke dere kalt Rabbi, for En er deres Mester, til og med Kristus, og alle dere er Brødre."

Så hva vi ser på her er det faktum at Gud ønsker et folk, slik Bror Branham allerede beskriver det, ikke make til Fariseerne og de Skriftlærde, men de er nødt til å ha noe på innsiden av seg som sanneligen motiverer. Nu er det også helt innlysende at vi blir til Gud's Ord ved stadig å ta imot Det, og med fullt overlegg åpne oss selv til Det, og lukke oss selv til alt annet. Nu er det hva du ser på her, for Bror Branham setter her likhetstegn mellom hva han sa kommer inn i din sjel via din tenking:

§ 70. "Som et menneske tenker i sitt hjerte, slik er det." 0g, "dersom I sier til dette fjell: 'Flytt deg, og ikke tviler——" Med andre ord kan du ikke være tvesinnet. Da kommer du ingen vei. Du kan ikke flytte frem og tilbake på Gud´s Ord. Med andre ord, den Kristne, som blir urokkelig, begynner med å gjøre Gud's Ord urokkelig for seg. Hvis han flytter det f rem og tilbake på både den ene eller den " andre måten, han kommer ingen vei. Skjønner? Der er slagmarken, rett der. Nu sier han: § 71. i "Om du bare kunne få begynt med det først." Med andre ord, her er det du begynner, om du ønsker å begi deg ut på et Liv i Tro, nettopp et virkelig Trosliv som Kristne idet du legger til Det et Liv i manifestert Tro når du vet at Gud´s Løfter er virkelige for deg.

Med andre ord, det er ikke tomme Løfter og 1.000 års riket langt inn i fremtiden, men som en mann sa: "Det er en bit av Himmelen for å komme inn i Himmelen." Det er manifestasjonen som får deg til å vite at der er manifestasjon lenger fremme på veien. Med andre ord i klart engelsk: "Hvordan i all verden kan noen som helst——, hvordan vil Gud oppreise de døde dersom Han ikke helbreder de syke? Det er den dummeste tingen i henhold til Skaperverket. Dersom jeg ikke kan løfte 10 Ibs (4.5 kg) vær da sikker på at jeg ikke kan løfte 40 Ibs (18 kg.) Hvordan kan du tro Gud til å oppreise de døde hvis Han ikke helbredet de syke? Vel, hvis Gud sa: "Jeg vil ikke helbrede de syke, men jeg vil oppreise de døde," da har du fått noe å arbeide med. Men hvis Gud sier: "Jeg helbreder de syke som et vitne på det å oppreise de døde," da er du nødt til å være en spotter ved å benekte Gud's helbredende Kraft, og så snu helt om og si du tror Gud skal oppreise deg fra graven. Sludder.

Du din elendige løgner der du sitter, djevelen har fått deg akkurat der hvor han ønsker du skal være, du som snakker slik som det. Ja, du og jeg kunne kanskje ikke bli helbredet. Det er vår egen feil. Mange ganger er det vår feil at mange mennesker ikke blir helbredet. Slik Bror Branham sa det:

"Få tankene dine helt på linje." Det er lett.

Hva ville skje med denne menigheten om 10 mennesker virkelig begynte å virke sammen. Jeg ville ikke si at Opprykkelsen nødvendigvis ville finne sted fordi, vi kunne kanskje ikke være innstillet på det spesielle området. Men vi kan være innstillet på helbredelse. Jeg sier det rett ut til deg. Bror, at da vi hadde Bror Branham i Lima i 1957 fikk jeg menigheten sammen. En liten baptistflokk som jeg var pastor for. En liten uavhengig gruppe fordi vi ble uavhengige. Vi hadde en liten konsesjon, og alt ellers.

Nuvel, vi begynte å be. Vi begynte med kontinuerlig bønn måneder i forveien. Vi fordelte det fra 5 om morgenen til kl. 22 om kvelden. Og ettersom møtet nærmet seg, ble det hver eneste kveld bedt gruppevis, og vi ba Gud om visse, spesielle, ting. Vi fikk hvert eneste ett, vi fikk svar på hvert eneste ett. Der var ikke ett tilfelle, så vidt jeg vet, som Bror Branham ropte opp, som ikke ble fullstendig helbredet. Helbredelsesgaven ble satt i verk for første gang på 5 år, og jeg visste da hva tro kan gjøre for mennesker gjennom bønn ved å få styrke ved at vi nettopp går frem for Gud. Ikke å arbeide deg selv opp til noe, men ved å legge deg selv åpen til Livet Som er inne i Ordet. Du må ikke gjøre noget som helst. Det du må gjøre er å slutte med å gjøre det selv så Gud kan gjøre det.

Jesus sa:

"Min Far virker hittil, og jeg virker." Han pleide å virke før, nu gjør jeg det. Med andre ord, jeg pleide å gjøre alle tingene ved selv å gjøre tingene; la oss nu komme oss litt av veien, og la Gud gjøre det gjennom sjelen´s kanaler ifølge det levende Ord. Det var hva Bror Branham gjorde. Han hadde bønnekøer. Jeg så dem. Det var kvinner som kom i de køene, og de var de verste lovovertrederne av dem alle. Jeg så en kvinne der. Hun hadde fått kneet sitt rettet ut. Hun var krumbøyd som en vindpipe. Det så ut som en rundformet solfisk hele tingen. Jeg tenkte: "Å du, jeg tar og kaster en sadel på henne, og vinner meg en million dollar på Rodeo. Tok blikk og oppmerksomhet og alt sammen,-og var latterlig. Hun hadde——. Bror Branham bare stod der og lot dem gå forbi.

Hvilken meningsløshet er det ikke i å forsøke på å gjøre noget. Ønsker du å utrette noe, gjør det ikke selv. Lær å komme deg ut av veien. Det er tingen. Gud setter stor pris på Seg Selv for å være en Kilde til Fred, Renhet.

Salme 23,1:

1. "Herren er min Hyrde, meg fattes intet.

2. Han får meg til å ligge på grønne enger, Han leder meg på Hvilen's vann;

3. Han helbreder min sjel."

Kom rett til stedet. Ikke på noen måte trenger du å bekymre deg. Han er Hyrden. Så Han leder deg gjennom dødsskyggen´s dal. Det betyr ikke å dø. Det er prøvelser og trengsler; faktisk et sted i Israel. Ser du? En fiende, rett der, og Han tilbereder bordet i nærvær av Sine fiender. Du kan sitte deg ned i nærværet og hva som helst.

"Vel, herr djevel og dere guttunger plager meg, men jeg har det altfor travelt. Vi har en god stund. Stikk av!"

3 ganger for året drog alle mennene opp til Jerusalem 3 ganger for året ble kvinnene alene hjemme uten noen beskyttelse. Ikke en eneste gang i historien ble Israel angrepet de gangene. Filisterne surrer omkring i forsøk på å få — Gud ville ikke tillate Filisterne å summe omkring i forsøk på å gjøre en ting.

Moabittene, amorittene, all de der stinkdyrene der oppe, kanaanittene, skitne fugleflokker. Israel begynte å synde. Det var da vanskelighetene kom inn. De gjorde ikke dette.

§ 71. "Om du bare kunne få begynt med det først. Vi er så forhippen på å få se ting gjordt..." eller, i klart engelsk, å få noe fra Gud.

§ 71. "Vi er så ivrige etter å få gjøre noe for Gud," eller å få noe fra Gud. Nu taler han til en liten pike som ligger der.

§ 71. "Denne lille damen er så oppsatt på, uten tvil oppsatt på få leve. Hun ønsker å bli frisk. Det er andre her som ønsker å bli frisk. Og når vi hører om dette tilfellet som det med doktoren, det med Oppstandelsen fra d døde..." .

Med andre ord, doktoren så ting —— det som fant sted rett for øynene hans i Bror Branham's tjeneste, døde opp reist, og alt mulig annet, og med de store, mektige tinge ne som vår Gud har gjordt, da blir vi ivrige. Se, vi høre om vitner og vitnesbyrd, og nu blir vi ivrige.

Vi ønske at noe skal bli gjordt,

§ 73. "...og tingen med det er at vi forsøker å nå frem i gjennom sansene, som f.eks. Intellektuell resonnering, for å gripe tak i noe her," som at jeg vil bli en bedre person, at dette skulle skje, du vet hva jeg mener.

Du, begynner å formulere din egen standard om hvordan disse tingene arbeider etter ditt eget prinsipp. Det virker ikke på den måten, og om det skulle gjøre det, er det galt. Du er utenfor Gud's kanaler.

§ 71. "Om du bare kunne begynne med det, først." Hva begynte først? Det kan ikke være kunstig. Det er nødt til å være ekte. Der er bare en måte det kan være ekte å, og det er ved ditt eget valg om å la Gud's Ord komme ed og inn i din sjel. Tankene dine gjør ditt sinn fullstendig svanger med Gud's Ord, ser du, fordi svangerskap betyr å tale om et Liv som kommer til modenhet. Som et menneske tenker, og i sine tanker vil det tale til Gud og bønnen vil bli besvart. "Gjør det først," sa Bror Branham. Bli ikke så ivrige, og forsøk ikke på å gjøre det på noen annen måte. Nu viser dette for meg nødvendigheten av å gjennomdynke våre sinn med alt vi kan lære fra Ordet om emnet, som en Kilde til Tro, og handle på Det. Ja, akkurat som en mann som kom til meg engang og sa:

"Bror Vayle, Bror King ønsker du skal be for ham fordi han er kommet opp i en dårlig økonomisk situasjon." Jeg svarte: "Jeg ber ikke om noen ting for ham. Hvorfor skulle jeg det?" Jeg sa: "Mannen må nødvendigvis lære hvordan han skal få fra Gud." Bibelen sa: "Gi, og det skal gies Eder." Den sa ikke: "BE." Den sier: "GI." Ja, hvorfor skal du da be? Det er bedre du ber til Gud om å gi meg forståelse av hvordan det skal gies. Og det er annet enn helbredelse. Bøker er skrevet over emnet om åndelig fremgang som jeg ikke er interessert i. Jeg fortalte dere om hvordan jeg har gjordt det i alle år, og jeg har nettopp fortalt dere det. Og det er alt jeg kommer til å gjøre med det. Ta, det derifra. Jeg kommer ikke til å skrive en bok for dere eller noen annen. Men bøker er skrevet. Jeg har lest de bøkene. De kunne ikke fortelle meg noe som helst unntatt den ene rettesnoren Gud har lagt frem: "Den som gir, skal bli gitt."

Jeg sa også: "Med det mål dere måler med." Så hør ikke på den kloke. Han er død nu. De fargede var svære med dette idet de grep fatt i det. Gi en dollar, få 10 tilbake. Eller, gi en dollar; en eller annen vil dø og etterlate tusen dollar til dere. Og jeg fant dette: "Gir du ticenter, får du ticenter. Gir du en 25 cent, får du en 25 cent tilbake. Når du gir en dollar får du en dollar tilbake. Når du gir ti dollar får du ti dollar tilbake. Når du gir tyve dollar, får du tyve tilbake. Når du gir tusen dollar, får du tusen tilbake dersom du ikke er en grådig, tarvelig, boms. Du lærer bare Gud's veier. Selvfølgelig kan du bli mektig feit i lommeboken din, og mektig åndelig død. Så det står en beskyttelse rundt det alt sammen. Alt blir påpasset. Så hva du gjør er at du blir besjelet av, og jeg blir besjelet av det vi virkelig ønsker. Hva vi nu alle virkelig ønsker til å begynne med er, lær som Bror Branham sa: "Å komme ut av veien." Og å komme ut av veien vil bringe "omtrent hver "eneste ting vi taler om, men faller dette Gud's Ord på deg, skulle vi falle. Ikke sant? Det er helt i orden. Vi blir besjelet av Gud's Ord spesielt de tingene i det området som vi ønsker å få vite mer og mer om. Okay.

§ 72. "Derfor har mange mennesker mangfoldige ganger misoppfattet Ordet, og jeg er blitt misforstått på grunn av dette med å kalle frem til Alteret. Jeg sa at jeg var ikke meget for å kalle frem til Alteret, ikke at jeg ikke mente at du skulle kalle frem til Alteret, men at en eller annen tar en i armen og sier:

'Å Broder John. Vet du hva? Du og jeg har vært naboer hele denne tiden,'" og jeg elsker... osv... "Kom hit opp til Alteret, knel ned," her og bli frelst.

§ 73. "Hva er det han gjør? Skulle ønske jeg hadde en tavle her så jeg kunne vise deg hva han gjør. Han forsøker, gjennom hans ånd, å virke inn på det indre følelseslivet."

Med andre ord, den menneskelige ånden engasjeres nu aktivt i hans liv på basis av følelsene i det indre følelseslivet, og han liker virkelig mannen. Han ønsker ikke å se ham gå fortapt. Selvfølgelig ikke. Ser du? Han sa:

§ 73. "Det går ikke. Det er ikke veien. Selvfølgelig er det ikke det. Kanskje han virker inn på hva for noget? Et minne på grunn av sansen i hans sjel? 'Å Broder John, du hadde en vidunderlig mor. Hun døde for lenge siden. Skjønner?"

Han appellerer til denne mannen, minnet hans, på bakgrunn av for en fin kvinne og en Kristen hans mor var. Og så skal han derfor nu bruke dette som en sidelinje til å få denne mannen ned ved Alteret.. Og Bror Branham sier:

§ 73. "Du kan ikke gjøre det. Det er nødt til å komme nedad linjen som er myndigheten til fritt å ta et valg. Du, du selv, tillater å bringe til deg Gud´s Ord. Du kommer ikke fordi din mor var en god kvinne."

I dette tilfellet ville det ha vært bedre om hun var et gammel troll. Ser du hva jeg mener? Ville ha vært bedre – bedre om hun hadde vært en gammel flyfille et eller annet sted. Stakk av med flere menn, nettopp en skitten loffer.

Ser du hva han henviser til her?

Du kan ikke bringes sammen med dette på noen annen måte enn på Gud's foreskrevne måte.

Skjønner?

Hør nu. Å du, om du bare hadde lest noen av de talene jeg har lest i min tid, skulle jeg helst ha plukket frem en bok av Samones som var ansett for å være den største forkynneren i Amerika. Jeg fikk til slutt noen av disse talene, som var temmelig gode, men jeg fikk en av hans bøker. Den hadde ikke noe annet enn makkverk og sludder.

Alt han forkynte omhandlet kjære, gamle, elskede mor, kjære gamle... ; hva har kjære, gamle, elskede mor å gjøre med det? Det er katolisisme. Kjære gamle Maria, Jesu mor da. Ber til Gud's mor.

Sludder.

Hvem har bruk for det makkverket der?

Jeg nedvurderer ikke mor's rolle, bare så du vet det. Sammenlign ikke mor's rolle med Jesus Kristus eller et annet sentimentalt sludder med den Allmektige Gud's Ord.

Det går ikke. Det var det som ble galt med menigheten. Ordet blir ikke forkynt. Dersom vi har det ekte Gud's Ord, si meg, hvor mange blir født på ny? Nesten ingen, ikke noen steder. Hvor mange omvendte hadde Jesus Kristus på den tiden Han døde? Vi sa 11 apostler. Det er riktig. Jeg tror Hans 'mor' ble omvendt. Uten tvil Hans 'far', 'brødrene' og noen få andre, kanskje. Jeg vet ikke egentlig hva som skjedde. Kan ikke bry meg altfor meget om det. Det var måten det skjedde på, uansett.

§ 73. "...du hadde en vidunderlig mor.... et minne. Skjønner? Du kan ikke gjøre det, Det er nødt til å komme nedad linjen som er myndigheten til fritt å ta et valg. Du, du selv, tillater Gud's Ord..." å bringe deg.

" ... du kommer ikke fordi din mor var en god kvinne. Du kommer ikke fordi du er en god nabo. Du kommer som følge av at Gud kaller på deg til å komme, og du aksepterer Ham på basis av Hans Ord. Det Ordet er Det Som betyr alt."

Okay. Dette er så myndigheten til fritt å ta et valg så langt som jeg kan se. Det er din makt, eller din beslutning, til å ta imot eller å forkaste det åpenbarte Ord. Det samme som Eva gjorde.

Okay. La meg lese fra Lukas det 13. kapittel slik at vi virkelig kunne begynne å se noe, tror jeg, som kanskje kunne illustrere dette lite granne. Jeg er ikke imot at 'kjære, gamle mor' blir født på ny, men hør, det har en ting å gjøre med det. Jeg bryr meg ikke om hvor hardt Eva ba for Kain. Kom ikke noe godt ut av det. Hm? Slettes ikke. Lukas 13,1, og leser:

"På samme tid var det tilstede noen som fortalte Ham om galileerne hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.

2. Og Jesus, idet Han svarer, sa til dem: 'Regner dere med at disse galileerne var større syndere enn alle galileerne fordi de har lidt slike ting?

3. Hei, sier jeg dere, men uten at dere omvender dere skal alle dere omkomme på samme måte.

4. Eller disse atten, som tårnet ved Siloa falt over og slo dem ihjel, tenker dere at de var større syndere enn alle mennesker som bor i Jerusalem?

5. Nei, sier jeg dere, men uten at dere omvender dere skal alle dere omkomme på samme måte."

Med andre ord, Gud's Ord har en renskåret avgjørelse her. Blås i hva du tenker om denne karen, hvordan Gud gjorde dette og hvordan Gud gjorde det i Dommen. Alle og enhver er en synder inntil han er født på ny. Skjønner? Nuvel.

§73. "Det Ordet er Det som betyr alt." § 74.

"Det Ordet. Om du kan få alt ut av veien, ... alle...disse indre komponentene som av

seg selv handler med din sjel og din ånd som du er født med.

§ 74. 11 ... alle" disse "sanser, og lar bare det Ordet komme inn, vil det Ordet..."

produsere helt nøyaktig hva det Ordet sa.

Vi har et bønnebegjær her. Vi bare leser det senere.

Nuvel.

§ 74. "Det Ordet, om du kan få alt ut av veien, .... alle ...disse komponentene, blir vi nu formanet om å fortsette med å presse det Ordet ned, inn i ditt indre via sinnet inn i ånden og ned, inn i sjelen, inntil sjelen blir Ord-bestemt. Ord-bestemt! Med andre ord, der er så meget med Ord der inne at det fremherskende i å tro, eller, det fremherskende henimot det som gjelder beslutninger, går til Tro, jeg Tror. Og så drives det Lyset frem igjen, opp til ånden, til sinnet, og personen er i ett med Ordet. Der igjen er en sak i Romerbrevet det 4. kapittel, den fulle overbevisningen. Jeg er fullt ut Ordet når jeg er kommet til det punktet at jeg tror Ordet 100 % når det gjelder det som Det var gitt for, som Ef. 1,17 som går rett til 23 som gjelder Opprykkelsen, Oppstandelse og Opprykkelse. Det er det samme med dette her. Nu kommer jeg ikke til: å gjøre en hovedting ut av det som er av mindre betydning, og gjøre en mindre ting av det som er hovedtingen. Vi kommer til Å stå sammen med faktorene i fullkommen Tro selv om vi har med denne troen å gjøre også her.

§ 75. "Ser du hva Det er tildekket med?"

Med andre ord, noe som har vokset over toppen på Det, og dermed forvrengt Det, dekket over Det, sa han. Det er hva han sier her:

§ 75. "Du svarer: Nuvel – men. ... disse avenyene med (inngangene av)) samvittigheten og sansene osv." har ikke de noget å gjøre med dette, Bror Branham? Selvfølgelig har de det."

Med andre ord her er han ikke som om disse avenyene (inngangene)) var til en byrde for oss med disse tingene, som om de var nytteløse f or oss. Vi trenger dem, og vi bruker dem. Men de er lydige mot Ordet, og er nødt til aldri å fortrenge Ordet, og de må ikke bli tillatt å komme imot Ordet som om de hadde noget å si overfor Ordet. Det er likesom Rockefeller, billionæren, gamlegutten. Han gav bort ti centene. Vel, det var fine greier siden det er også alt en billionær gir bort fordi du kunne ikke være en billionær og gi det bort alt sammen. Si jeg kan bare se ham at han ville like å gi bort noe. Han ønsker å skru på lysene. Så har han et stort hus, og han skrur på lyset. Lysregningen er på 300 dollar når alle andres er på 25 dollar. Ja, har ingen problemer, jeg er billionær. Det er hva du ser på her. Du kommer til stedet hvor Gud har kapitalanbringelse i deg fordi du er blitt en mottaker av Hans av Rente - inntekter. Det begynner å blomstre, og å manifestere seg. Nu sier han:

§ 75. "Selvfølgelig har det..." disse tingene ' ...noe med våre liv å gjøre, men hvis du lar Ordet fra Gud komme inn, og..." så "...tildekker Det med..." dette som skyldes disse avenyene og disse sanseevnene, og disse tingene i din menneskelige natur, da kan Det, "ikke vokse. Det blir et deformert Ord. Så du noen gang et godt kornfrø plantet i jorden. Og det lar en kvist falle over seg? Da vil Det vokse skjevt. Hva som helst som vokser opp vil..." bli på den måten "...fordi noe har hindret Det."

Så hvis Ordet skal få lov til å vokse, skal vi få et Åndelig indre Følelsesliv, Åndelige Resonneringer, Åndelig Fantasi, alt vil bli Åndelig. Jeg tror det er hvordan gamle menn har drømmer, og unge mennesker har visjoner fordi det er en altomfattende kategorisering. Den sier ikke at du kommer til å være en seer, en ung profet, for å ha visjoner. Det sier at unge menn vil få visjoner. Unge mennesker får sine visjoner, eldre menn har drømmer, Åndelige sådanne. Sinnet er ikke igang med kaosets buktninger som mitt går igjennom og ditt går igjennom. Har ikke hatt en Åndelig drøm på aldri den tid. Jeg har ikke mange forhåpninger heller slik det går med meg. Jeg mener ikke å være forvent, men la oss se det i øynene. Folk tar ikke profeten's Budskap alvorlig. Okay?

Nu sa han at denne kvisten faller over dette. Med andre ord, Gud's Ord blir tildekket. Å, dere forstår det.

De tilslørte Gud's Ord med sine trosartikler og dogmer.

Profeten's skarpe sverd kuttet det i sønder. Folk ønsker ikke noe slikt.

(Hvor lang tid har vi igjen?)

Nuvel. 15. La oss ta en paragraf til her.

§ 76. "Vel, det er det som er i veien med vår pinsetro idag. Vi har tillatt at altfor mange ting får hindre den, den tro som vi er blitt lært, Den Hellige Ånd Som har vært levende i oss. Vi har tillatt altfor mange ting ved å se på noen andre, og djevelen forsøker alltid på å peke på andres feil for deg, men han forsøker å holde deg borte fra det reelle vitnesbyrdet som er gedigent ekte..." hvor der ikke er feil.

§ 76. "Han vil peke på en hykler for deg en eller annen gang som drog ut og etterapet noe. Han..." mannen " ... gjorde ikke det..." han bare etteraper "...men" hvis "det kommer fra den sanne Kilden i Gud's Ord:

"Himmel og jord skal forgå, men.." Gud's Ord skal aldri forgå. Det er nødt til å.. stå." Du ser det, Søster.

Okay. Det er over her i Matteus 13. kapitel. La oss se på det, hva det sier om Gud's Ord. Vi begynner på vers 3. Nu:

3. "Og Han talte mange ting i lignelser idet Han sier: Se, en såmann gikk ut for å så.

4. Og da han sådde, falt nogen såkorn på veikanten. Og fuglene kom og slukte dem glupende OPP

5. Nogen falt på stengrunn hvor du ikke hadde meget jord, og de kom opp fordi de ikke hadde dyp jord.

6. Og da solen kom opp, ble de svidd; de hadde ingen rot, de visnet bort.

7. Nogen falt blandt torner, og tornene sprang opp og kvalte dem.

8. Andre falt i god jord og frembragte frukt, nogen et hundre, nogen seksti, nogen tredvefold.

9. Den som har ører å høre med, la ham høre."

Hva er det Han forteller deg?

Han forteller deg at såkornet er avhengig av hvor det blir sådd, og hvordan det blir behandlet. Megen sol, meget regn, men nogen falt på gammel steinbrolegging som ikke gjorde meget godt. Fuglene kom og slukte dem i seg.

Mange mennesker's hjerte er på den måten. De gir det ikke, de vil ikke tillate at Ordet kommer inn i hjertene deres. Nu er de dem som har gjordt opp sin mening. De vet altfor meget. Halleluja. Spesielt når det gjelder å høre på meg. De vil ikke fordi jeg er så vulgær. Ja – dere vet jeg har ikke den der pene måten å være på, men jeg har ikke noget imot det. Jeg får i det minste jobben gjordt på den måten jeg ønsker den gjordt på. Godt. Disse andre, de – de er altfor steinete, meget regn, men det gjorde ikke noget godt der. Jorden var ikke dyp nok. Det som var, var fint, men der var bare ikke nok av det. Så de visnet bort. Torner kom som bærer dette livet, og kvalte dem fullstendig. Men denne andre mannen fikk det virkelig til å produsere Ordet. Med andre ord, Gud's Ord ble formeringsdyktig i Sin egen Rettighet. Gud's Ord vil reprodusere Seg ved å bli gitt en sjangse. Vi trenger ikke å forsøke på å reprodusere Det. Vi trenger ikke å forsøke på å produsere Det. Vi trenger bare å ete Det for å fylle våre hjerter, og våre sinn. Fyll våre sinn først, så våre hjerter. Ikke hjertene først. Dere fyller deres sinn, til hjertet. Deretter hjertet til sinnet (intellektet). Det går ned som et fysisk, dvs. I mental tro, og Det kommer tilbake som en Åndelig Tro, ser du. Folk ville ikke engang sitte omkring for å høre profeten. Hvordan skal de få noget? Profeten har med Ordet å gjøre. Å du! De vet ikke hva en profet er, ser du.

§ 77. "Det er absolutt nødt til å bli akseptert av..." i " ... sinnet." Der er kampen.

§ 77. "Det er absolutt nødt til å bli akseptert av ---"i sinnet, deretter blir Det trodd med hjertet. Da blir Gud´s Ord en virkelighet. Da blir hver eneste sans i sjel og legeme bare.." skurt "...ut med Den Hellige Ånd."

Da er dine sanser av Gud. Du er deg Gud bevisst.

§ 77. "Alt som er Gudelig flyter igjennom deg. Der er ikke.."en " ... tvil nogen steder. Der er ikke noget som kan reise seg. Der er ikke noget som kan komme opp i hukommelsen og si: 'Jeg husker frk. Jones forsøkte å tro Gud. Frk. Den og den, frk. Doe, forsøkte å tro Gud til helbredelse en gang, men hun mislyktes.'

Skjønner? Men dersom den kanalen er blitt tømt, og, er blitt renset og blitt fylt på innsiden med Den Hellige Ånd, da kommer det ikke engang inn i hukommelsen."

Du gjør deg ingen uleilighet med dine minner. De er full av Ordet.

§ 77. "Uansett hva det er med frk. Jones og hva hun gjorde, så er det deg og Gud sammen, og ingen andre enn dere to."

Han sa det samme i "Fullkommen Tro."

Gud's Kongerike er bare deg, kun Gud og deg, dere to. Vi vet det ikke er riktig. Det er Gud's Kongerike, hele flokken av oss. Men i denne time er det på den måten. Det kan du være sikker på. Du og du, du og Gud holder stand nu. Hva  hva vil dere gjøre med det.

§ 77. "Der har du det. Det blir kampen din." Det skal jeg love for. Han sier her inne:

§ 77. "Det er absolutt nødt til å bli akseptert av..." i " SINNET...".

Det er der kampen er. Kampen består i å akseptere Det.

§ 77. --- deretter, og kun da,"blir det trodd med hjertet. Da," og kun da, "blir Gud's Ord en virkelighet. Da," og kun da, "blir hver eneste sans..." og alt som er i meg i dets forskjellige opphav og kanaler som normalt og naturlig er inne i en, alt

§ 77. 11 ... vasket ut ved Den Hellige Ånd."

Gjordt rent. Nu først kan du virkelig elske på riktig måte. Virkelig dømme riktig, virkelig gjøre tingene riktig fordi Livet i Ordet er der. Med andre ord, Ord-inspirert og dynamisert, og vi blir til Ordmanifesterte eller Ordmanifestanter, kanskje ikke anerkjent, unntatt av Gud, men vi er likevel de samme, vi er de menneskene. De menneskene her, som Bror Branham taler om, er Åndelige, i ett med Ordet, og fra Ordet. Alt av Gud. Det er Ikke lenger vi som gjør det. Og merk deg. Det sies her at sinnet kan vende vår ånd til å være Åndelig og ikke lenger kjødelig. La oss finne ut om det er sant. Selvfølgelig er det sant. Dere vet at jeg ikke ville fortelle dere en løgn. Her snakkes det om sinnet. 2.Kor. 3,15:

"Men til og med til denne dag ligger dekket dekket over deres hjerte når Moses leses." Hvorfor? 'Fordi det er på (ligger over)) sinnet.

16. "Men når det skal omvende seg til Herren, skal dekket bli tatt bort.

17. Nu er Herren Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

18. Men alle vi som med utildekket åsyn skuer Herren's Herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet fra Herlighet til Herlighet, da ved Herren's Ånd. "

Hva sier Han her inne? Fjern dekket. Åpne opp sinnet til den levende Gud's Ord, og du vil ikke lenger være kjødelig, du blir Åndelig. Hele legemet begynner å bli omformet ved Den Allmektige Gud's Ord. Det pågår en kamp akkurat nu. Hva skal du tro? Dette Budskapet og bli udødeliggjordt, eller, kommer du bare til å fjase, sitte på gjerdet. Ja, se! Og la oss se det i ansiktet. Jeg vet hva dere gjør, og dere vet hva jeg gjør, men vi er nødt til å være ærlige. Det er en ting vi kan være, ærlige med hverandre. Legg bare alt sammen på bordet. Legg det hele fra deg. Jeg forsøker ikke på å skremme noen, forsøker bare på å få oss til å være ærlige som:

"Å, vel, jeg gjør mitt beste." Det er alt vi trenger, å gjøre vårt beste. Jeg forsøker hardt på å tro Det. Jeg forsøker på å legge vekk enhver tvil og frykt, og hvis der er en ting der inne jeg tviler på, arbeider jeg bare på det for å se grunnen til at det ikke er akseptabelt.

Som gamle pappa Bosworth sa: "Hvis du absolutt må tvile, tvil på dine tvil." Tvil aldri på din, tro. Tvil på dine tvil. Skjønner? Han sa: "De er ikke å stole på." Ser du? Nu sier Bror Branham:

§ 78. "Drep ham i begynnelsen, bråstopp ham på hans vei ! Det gjelder ikke om hvor lenge du kan få krigen til å vare, det er..." det betyr " ... stopp den, rett nu!"

Akkurat som hebreerbarna. De sa: 'Vi vet, 0 Konge, vi kunne ikke; vi har ikke lange stunden til å bestemme oss på. Vi ønsker ikke en lang stund til å bestemme oss på. Alt vi vet er en ting. Det er ute med oss hvis ikke Han griper inn; men vi vil ikke bøye oss." Han svarer: 'Okay, kast dem i ildovnen!' De klarte seg fin-fint.

§ 78. "Skulle du komme, og du vil beholde minnene og samvittigheten, og alt mulig idet du tenker på: 'Vel, jeg..' det '..kunne mislykkes, det kunne kanskje ikke være riktig.' Gjør ikke det i det hele tatt! Du kaster alt til side, åpner opp kanalen og sier: 'Gud, Ditt Ord er Evig sant, og Det er for meg. Om hele menigheten mislykkes, om hele verden mislykkes, likevel kan ikke jeg mislykkes fordi jeg tar.." Deg på "..Ditt Ord."

Nu er dette en engangs beslutning, og så er alt over, slik 'som Nasareerne forkynte deres helliggjørelse. Jeg tror ikke det. Jeg tror det er akkurat slik som Skriften sier det når vi er bundet til Tro.

Hebr. 12,2:

"Idet vi ser hen til Jesus, Opphavet og Fullenderen av vår Tro: Han Som for den Gleden Som var satt fremfor Ham led på Korset idet Han foraktet skammen, og sitter Seg ned ved Gud's høyre hånd (ved Gud's Trone)"

og jeg tror at alle våre erfaringer hvori vi har tillit til Gud til et svar på våre bønner, lover vi høyt og hellig å sette våre hjerter i stand til å vite at dette er en tid vi skal ha tillit til Ham, og så sette våre seil i Ordet's vind, dvs. "dumas," Den Hellige Ånd, Som virker for å bringe oss til det fine stedet for Abraham's utholdenhet i Troen's og Kjærligheten's syklus, og de tingene begynner å vokse mer og mer slik vi fant det i Rom. Det 5. kapittel, og som Det sier i l.Pet.5,7.

Nu er vår tid ute her, og vi skulle kanskje bli i stand til å begynne her bak søndag formiddag. Nu, før vi går. Devon Casyrick....?

[Et blankt område på lydbåndet.]

...finne for oss å leve. Herre, vi vet at skjønt det hverken er her eller der. Fader, betyr det ikke en ting, kun en – en ting betyr dette som – som er: 'Vil Du helbrede ham ikveld.

O Gud, vil vi i tro strekke oss ut, og på en eller annen måte vil Du røre ved ham. Fader, spesielt er det nødvendig å bringe ham tilbake fra døden for å få —kunne få en sjangse, O Gud, således som Bror Branham ba for den unge mannen på sykehuset den gangen som så avgjordt holdt på å dø uten noe som helst håp om å komme tilbake, og få en sjangse til å omvende seg, og han virkelig omvendte seg.' Så, Fader, vi ber i Jesu Navn, først av alt for hans sjel om han ikke har omvendt seg, ikke har hatt en virkelig anledning til, eller tatt en virkelig beslutning O Gud, ber vi i Jesu hellige Navn denne gangen. Vil Du være så vennlig, O Herre, å strekke Deg ned nu. Himmelske Far, og gi den gutten en sjangse. Og vi ber. Herre, om Du vil røre ved hans legeme også slik at han kan bli frisk, O Gud, ikke å be ham tilbake for å leve i synd. Vi ber ikke et øyeblikk om det. Herre. Vi vet det kan skje. Vi ber bare av en grunn. Herre, om at han kommer tilbake fra det han med nød neppe slapp unna fra. Far, til kun å tjene Deg. Vi ber i Jesu Kristi Navn at det måtte bli gjordt. Deg til Heder og Ære. Måtte lovprisningen bli gitt Deg fullt og helt. Vi ber i Jesu Navn, amen.

Ta det Jesu Navnet med deg.

Nedskrevet på amerikansk fra kasett og oversatt til norsk av:
Christian S. Viken, 5200 Os.
Og Magne Espeland, 5065 Blomsterdalen.